Ureaplasma og Mycoplasma hominis – bør de testes?

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Ureaplasma og Mycoplasma hominis er ikke det samme som mykoplasma genitalium. De tilhører i varierende grad normalfloraen i underlivet hos både menn og kvinner, og et positivt prøvesvar betyr ikke nødvendigvis en behandlingstrengende infeksjon. Norske retningslinjer anbefaler testing i svært få situasjoner.

Disse bakteriene dukker likevel stadig opp i kommersielle testpakker og i prøvesvar folk får uten å ha bedt om dem. Denne artikkelen forklarer hva bakteriene er, hvorfor de i utgangspunktet ikke skal testes for, når norske retningslinjer likevel åpner for det, og hvordan et positivt svar skal forstås.

Hvilke bakterier er dette?

I underlivet finnes flere bakterier i mykoplasmafamilien. De relevante artene er Mycoplasma genitalium, Ureaplasma urealyticum, Ureaplasma parvum og Mycoplasma hominis. De ligner hverandre på ett vesentlig punkt – ingen av dem har cellevegg, og penicillin virker derfor ikke på noen av dem – men de har helt ulik betydning for helsen din.

Mykoplasma genitalium er den eneste av dem som regnes som en etablert årsak til seksuelt overførbar infeksjon, og som norske retningslinjer har et eget behandlingskapittel for. Den europeiske retningslinjen for mykoplasma genitalium omhandler bevisst ikke ureaplasma og M. hominis, nettopp fordi deres rolle er en annen. Se mykoplasma genitalium og typer mykoplasma for oversikten.

Det gjør sammenblandingen forståelig. Navnene ligner, laboratoriene analyserer dem med samme type PCR-metode, og de dukker opp i samme prøvesvar. Men konklusjonen legen trekker av et funn, er svært forskjellig.

De tilhører normalfloraen hos mange

Dette er hovedpoenget. Fürst medisinsk laboratorium skriver at Ureaplasma urealyticum i varierende grad tilhører normalfloraen i kjønnsorganene hos både menn og kvinner. Helsedirektoratet formulerer det tilsvarende: bakterien kan også være del av normalfloraen. Folkehelseinstituttet beskriver at både ureaplasmaene og M. hominis finnes i varierende grad i normalfloraen i livmorhals og urinrør, og at deres rolle som sykdomsfremkallende bakterier er uklar.

Normalflora betyr at bakterien lever der uten å gjøre skade – på samme måte som huden og tarmen har sine bakterier. Å finne dem er ikke i seg selv et funn av sykdom. Det er heller ikke et tegn på dårlig hygiene, promiskuitet eller at noe har gått galt.

Konsekvensen er viktig: leter man etter disse bakteriene hos folk uten symptomer, vil man finne dem hos mange. Man har da produsert et prøvesvar, ikke en diagnose. Dette er den klassiske overbehandlingsfellen på dette feltet.

Derfor bør du vanligvis ikke teste deg

Norske retningslinjer er tilbakeholdne. Helsedirektoratet skriver at test for og behandling av Ureaplasma urealyticum kun anbefales ved residiverende uretritt uten at annet etiologisk agens påvises – altså ved gjentatt urinrørsbetennelse der man ikke har funnet noen annen forklaring. Testingen bør gjøres i samråd med spesialist.

Det er en snever indikasjon, og den er snever med vilje. Å teste bredere gir tre problemer samtidig: du får svar som er vanskelige å tolke, du risikerer antibiotika du ikke trenger, og du blir engstelig for noe som sannsynligvis er normalt. Ingen av delene gjør deg friskere.

Logikken er den samme som ved mykoplasma genitalium, der norske fagmiljøer fraråder testing av personer uten symptomer. Vi går gjennom begrunnelsen i bør alle teste seg og test for mykoplasma genitalium.

Når testing likevel kan være aktuelt

Situasjonen der ureaplasma kan bli aktuelt, er ganske spesifikk: du har plager fra urinrøret som kommer tilbake gang på gang, og klamydia, gonoré og mykoplasma genitalium er alle utelukket. Fürst beskriver det på samme måte – testing er aktuelt når pasienten har symptomer på urinrørs- eller livmorhalsbetennelse og andre agens ikke er påvist.

Da er poenget ikke å finne bakterien for enhver pris, men å prøve å forklare et symptombilde som allerede er utredet. Legen vurderer funnet sammen med resten av bildet, og en spesialist er ofte inne i vurderingen. Ved urinrørsbetennelse uten kjent årsak har norsk primærhelsetjeneste dessuten en egen standardbehandling som ikke forutsetter at man vet hvilken bakterie som er årsaken.

Det er også verdt å huske at ikke alle plager i urinrøret skyldes infeksjon. Mekanisk irritasjon, såpe og hyppig onanering kan gi lignende symptomer. Andre vanlige årsaker til plager i underlivet – som soppinfeksjon og bakteriell vaginose – forveksles ofte med kjønnssykdom. Se symptomer på mykoplasma genitalium og klamydia eller mykoplasma.

Mycoplasma hominis – der kunnskapen er tynnest

Mycoplasma hominis omtales ikke som et eget testmål i norske retningslinjer. Helsedirektoratets kapittel om urinrørs- og livmorhalsbetennelse med ukjent årsak nevner den ikke, og vi har ingen norsk primærkilde som gir en egen anbefaling om denne bakterien.

Det vi kan si, er at bakterien regnes som del av normalfloraen hos mange, og at norske fagmiljøer ikke anbefaler rutinemessig testing for den. Utover det bør du være skeptisk til tall og påstander du finner – særlig prosenttall for forekomst som ikke er knyttet til en navngitt kilde. Vi har ingen norske forekomsttall å oppgi, og velger derfor å la være framfor å gjette.

Får du likevel et positivt svar på M. hominis, er det ikke automatisk noe som skal behandles. Ta det opp med legen din i lys av symptomene dine, ikke som et funn som står på egne bein.

Overbehandling driver resistens

Grunnen til at fagmiljøene er så tydelige her, handler ikke om å spare penger. Hver antibiotikakur som gis uten behov, er en anledning for bakterier til å utvikle motstandsdyktighet – både hos den bakterien man behandler og hos alt annet som lever i kroppen samtidig.

Mykoplasma genitalium er selve skrekkeksempelet. Over halvparten av tilfellene i Norge er nå resistente mot makrolider, og en vesentlig del av forklaringen er at bakterien i mange år ble utsatt for antibiotika gitt på svake indikasjoner. Olafiaklinikken skriver at hyppig antibiotikabruk gir høy risiko for resistensutvikling, som på sikt vil føre til at man ikke har effektiv behandling til pasienter med symptomer. Se resistens ved mykoplasma genitalium og antibiotikaresistens ved mykoplasma.

Antibiotika har dessuten sine egne ulemper for den som tar dem – magetrøbbel er det vanligste, men også mer alvorlige reaksjoner forekommer. Se bivirkninger av antibiotika og makrolider mot mykoplasma.

Kommersielle testpakker

Mange private tilbydere selger «SOI-pakker» som inkluderer ureaplasma og M. hominis ved siden av klamydia, gonoré og mykoplasma. Det gjør ikke norske retningslinjer. Slike pakker gir høy sannsynlighet for positive funn som ikke betyr sykdom, og de setter deg i en situasjon der du må håndtere et svar ingen fagperson egentlig ba om.

Er du bekymret etter ubeskyttet sex, er klamydia og gonoré det du skal teste deg for – de testene er gratis fordi infeksjonene er definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Mykoplasma er ikke det, og verken testing eller behandling er gratis. Se egenandeler og frikort og hurtigtester og selvtester.

Har du allerede fått et positivt svar fra en slik pakke, er ikke det farlig – men det er heller ikke nødvendigvis noe å behandle. Ta det med til fastlegen og se det i sammenheng med om du faktisk har plager. Flere råd om kildekritikk står i pålitelig helseinformasjon på nett.

Ofte stilte spørsmål

Er ureaplasma en kjønnssykdom?

Ureaplasma tilhører i varierende grad normalfloraen i kjønnsorganene hos både menn og kvinner, og rollen som sykdomsfremkallende bakterie er usikker. Norske retningslinjer behandler den ikke som en kjønnssykdom man rutinemessig skal teste for.

Jeg har fått påvist ureaplasma – må jeg behandles?

Ikke nødvendigvis. Et positivt svar betyr ikke automatisk en behandlingstrengende infeksjon; svaret må ses i sammenheng med om du har symptomer og om andre årsaker er utelukket. Norske retningslinjer anbefaler behandling kun ved gjentatt urinrørsbetennelse uten annen påvist årsak.

Er Mycoplasma hominis det samme som mykoplasma genitalium?

Nei. Det er to forskjellige bakterier. Mykoplasma genitalium er en etablert årsak til seksuelt overførbar infeksjon med eget behandlingskapittel i norske retningslinjer. Mycoplasma hominis omtales ikke som eget testmål og regnes som del av normalfloraen hos mange.

Bør jeg bestille en testpakke som inkluderer ureaplasma?

Norske retningslinjer anbefaler det ikke. Slike pakker gir ofte positive funn uten sykdom, og kan føre til antibiotika du ikke trenger. Har du bekymring etter ubeskyttet sex, er klamydia og gonoré det som skal testes.