Antibiotikaresistens ved mykoplasma – hva vi vet, og hva vi ikke vet

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Resistens hos mykoplasma handler om makrolidene – erytromycin, klaritromycin og azitromycin. Doksysyklin, som er førstevalget til voksne i norsk primærhelsetjeneste, rammes ikke. Det finnes ingen publiserte norske tall for hvor vanlig makrolidresistens er, fordi Norge mangler et nasjonalt referanselaboratorium for mykoplasmer. Helsedirektoratet beskriver forekomsten som svært sjelden i Skandinavia.

Her går vi gjennom hva resistensen faktisk skyldes, hvorfor den ikke har noe med penicillin å gjøre, hva vi vet og ikke vet om situasjonen i Norge, hva tallene fra utlandet betyr for deg, og hva den enkelte kan bidra med. Vi er tydelige på skillet mellom det som er målt og det som er antatt.

Først: dette har ingenting med penicillin å gjøre

En vanlig misforståelse er at mykoplasma er «resistent mot penicillin». Det stemmer ikke i ordets vanlige betydning. Bakterien mangler cellevegg, og penicillin virker ved å ødelegge nettopp celleveggen. Midlet har derfor aldri hatt noe å angripe. Det er en grunnleggende egenskap ved arten, ikke en endring som har oppstått over tid.

Resistens betyr noe annet: at en bakterie som opprinnelig lot seg påvirke, har endret seg slik at midlet ikke lenger virker. Det er dette som kan skje med makrolidene. Skillet er verdt å holde fast ved, blant annet fordi det avgjør hvor bekymret man skal være. Mekanismen bak penicillinets manglende effekt er forklart under hvorfor penicillin ikke virker.

Mekanismen: en liten endring på ett bestemt sted

Makrolidene virker ved å sette seg fast i bakteriens proteinfabrikk – ribosomet – nærmere bestemt i en del av det som kalles 23S rRNA. Der blokkerer de utgangen der ferdige proteinkjeder skal komme ut, og produksjonen stanser.

Klinisk betydningsfull nedsatt følsomhet skyldes en liten endring i arvestoffet akkurat der makrolidene ellers ville festet seg. Bindingen svekkes, og legemidlet mister grepet. Danske Statens Serum Institut, som tilbyr en egen analyse for dette, undersøker en kort sekvens i denne delen av genet.

Fordi alle makrolidene binder samme sted, gir én slik endring som regel nedsatt effekt av hele gruppen samtidig – erytromycin, klaritromycin og azitromycin. Doksysyklin binder et annet sted i ribosomet og påvirkes ikke. Det er nettopp derfor valget av førstevalg i Norge har praktisk betydning. Se doksysyklin ved mykoplasma og makrolider mot mykoplasma.

Situasjonen i Norge: en kunnskapsmangel, ikke en måling

Dette punktet skal sies rett ut. Norge har ingen publiserte prevalenstall for makrolidresistens hos Mycoplasma pneumoniae. I en invitert kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening i desember 2024 ble det påpekt at Norge mangler et nasjonalt referanselaboratorium for mykoplasmer, og at vi derfor har mangelfull kunnskap om stammetyper og resistensmønstre her i landet.

Helsedirektoratets sykehusveileder oppgir at makrolidresistente stammer er svært sjeldne i Skandinavia. Merk formuleringen: det er en antakelse basert på nabolandenes målinger, ikke en norsk måling. Nærmeste nordiske tall kommer fra Danmark, der 1,5 prosent av undersøkte stammer var makrolidresistente i 2023.

Alle mikrobiologiske prøvesvar meldes til MSIS-labdatabasen, slik at antall påvisninger telles. Men det er en telling av hvor mange som får påvist bakterien, ikke en overvåking av resistens. Vi vet altså hvor mange som blir syke, men ikke hvilke stammer de bærer på. Utbruddshistorikken finner du under mykoplasma-epidemier.

Tall fra utlandet – og hvordan de skal leses

Tallene under er utenlandske. De beskriver situasjonen i andre land, ikke i Norge, og de kan ikke overføres direkte til norske pasienter.

De asiatiske tallene er dramatiske, og de sirkulerer mye. Men de beskriver en helt annen situasjon enn den norske, med annen antibiotikabruk, andre forskrivningstradisjoner og andre stammer i omløp. Å lese dem som en beskrivelse av risikoen din i Norge, ville være å ta grundig feil. Det europeiske smitteverninstituttet ECDC rapporterte i uke 49 i 2024 at det ikke forelå meldinger om resistens mot førstelinje makrolider fra de rapporterende landene, samtidig som de understreket behovet for bedre overvåking.

Hva dette betyr praktisk for deg

For voksne i Norge har makrolidresistens liten praktisk betydning i dag. Grunnen er enkel: hos fastlegen er doksysyklin førstevalget til voksne og barn over 35 kilo, og doksysyklin påvirkes ikke av denne resistensmekanismen. Du starter altså med et middel som står utenfor problemet.

Størst betydning ville resistens hatt for de minste barna, som får erytromycin nettopp fordi de er for små for doksysyklin. Her ville nedsatt følsomhet fått reell konsekvens. Samtidig gjelder også for barn at de aller fleste ikke skal ha antibiotika i det hele tatt. Se mykoplasma hos barn.

Har sykdommen oppstått under eller rett etter opphold i et land med høy resistensforekomst, kan det være et forhold legen ønsker å vite om dersom behandlingen ikke virker. Det er en logisk konsekvens av tallene, ikke en norsk anbefaling – men det koster ingenting å nevne en nylig reise når du er hos legen.

Kan resistens testes i Norge?

Resistensbestemmelse for mykoplasma er ikke et rutinetilbud i norsk klinisk diagnostikk. Vanlig dyrking og resistensbestemmelse, slik man gjør for mange andre bakterier, fungerer dårlig for mykoplasma – bakterien er svært krevende å dyrke, og gentest har erstattet dyrkingen som diagnostisk metode. Hvordan diagnosen faktisk stilles, står under slik stilles diagnosen.

I Danmark tilbyr Statens Serum Institut en egen analyse for makrolidresistens, med behandlingssvikt, tilbakefall eller smitte fra kjent resistent stamme som indikasjon. At et slikt tilbud finnes hos naboen, men ikke som norsk rutine, er en del av det samme bildet: vi mangler infrastrukturen som ville gitt oss egne tall.

Hva den enkelte kan gjøre

Det viktigste enkelttiltaket mot resistens er å bruke så lite antibiotika som mulig. Det er formuleringen Antibiotikasenteret for primærmedisin bruker, og den gjelder på samfunnsnivå så vel som for deg. Konkret betyr det: ikke be om antibiotika ved en mild luftveisinfeksjon, og ta imot en avklaring uten resept som det den er – et faglig godt utfall.

Det gamle rådet om at man alltid må fullføre kuren, er nyansert. Dagens råd er å bruke antibiotika lenge nok til å bli frisk, men ikke lenger, og kurene er blitt kortere for flere infeksjoner. Samtidig skal du følge legens forskrivning og ikke avslutte på egen hånd. Rester leveres tilbake til apoteket – de skal aldri spares til neste gang eller gis til andre.

Til slutt: alt som hindrer smitte, hindrer også behov for behandling. Håndhygiene og gode hostevaner er FHIs hovedtiltak ved mykoplasma. Se håndhygiene og hostehygiene og slik unngår du smitte. Et bredere perspektiv på resistens ved en helt annen infeksjon finner du i søstersidens artikkel om brannkopper og antibiotikaresistens.

Resistens hos den andre mykoplasmabakterien

Hører du om «utbredt resistens ved mykoplasma», er det ofte Mycoplasma genitalium det gjelder – en helt annen bakterie som smitter seksuelt og gir en helt annen sykdom. Der er resistens et betydelig og godt dokumentert problem, også i Norge.

De to bakteriene tilhører samme slekt og mangler begge cellevegg, men de smitter forskjellig, gir forskjellige symptomer og følger forskjellige retningslinjer. Bland dem ikke sammen. Se resistens ved mykoplasma genitalium og oversikten over behandling av mykoplasma i luftveiene.

Ofte stilte spørsmål

Er mykoplasma resistent mot antibiotika i Norge?

Det finnes ingen publiserte norske tall, fordi Norge mangler et nasjonalt referanselaboratorium for mykoplasmer. Helsedirektoratet beskriver makrolidresistens som svært sjelden i Skandinavia. I Danmark var 1,5 prosent av undersøkte stammer resistente i 2023.

Rammes doksysyklin av resistensen?

Nei. Endringen som gir nedsatt følsomhet, sitter der makrolidene binder seg. Doksysyklin binder et annet sted i bakteriens proteinfabrikk og påvirkes ikke. Siden doksysyklin er førstevalg til voksne i norsk primærhelsetjeneste, har makrolidresistens liten praktisk betydning for dem.

Betyr det at behandlingen ikke virker hvis jeg ikke blir bedre?

Ikke nødvendigvis. Resistens er en sjelden forklaring i Norge. Langt vanligere er at diagnosen er en annen, at det er for tidlig, at hosten er et etterforløp, eller at det har kommet en komplikasjon. Ta ny kontakt med legen etter et par døgn uten bedring.

Stemmer det at nesten alle stammer er resistente i Asia?

Enkelte studier fra særlig Kina og Japan har rapportert svært høye andeler, opptil nesten alle undersøkte stammer i noen materialer. Dette er utenlandske tall fra en helt annen situasjon, og de kan ikke overføres til Norge, der forekomsten antas å være svært lav.