Makrolider: erytromycin, azitromycin og klaritromycin

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Makrolider er en antibiotikagruppe som virker mot mykoplasma ved å stoppe bakteriens proteinproduksjon. I Norge brukes erytromycin til mindre barn og til voksne som ikke tåler tetrasykliner, mens klaritromycin er førstevalg i sykehusveilederen. Hos fastlegen er makrolid ikke førstevalget til voksne – der er doksysyklin anbefalt.

Gruppen består blant annet av erytromycin, klaritromycin og azitromycin. Her ser vi på hvordan makrolidene virker, hvem som får dem i Norge og hvorfor, hvordan de skiller seg fra hverandre, hvilke bivirkninger og legemiddelinteraksjoner som er verdt å kjenne til, og hvorfor gruppen er tettere forbundet med resistens enn tetrasyklinene.

Hvordan makrolidene virker

Alle celler bygger proteinene sine i små maskiner som kalles ribosomer. Makrolidene setter seg fast i ribosomet hos bakterien, i selve utgangen der den ferdige proteinkjeden skal komme ut. Produksjonen stanser, bakterien slutter å formere seg, og immunforsvaret får overtaket. Fordi bakterieribosomer er bygget annerledes enn våre egne, rammes ikke menneskeceller på samme måte.

Det avgjørende for mykoplasma er at dette angrepspunktet ligger inne i bakterien. Penicillin og de andre betalaktamene angriper celleveggen, og mykoplasma har ingen cellevegg i det hele tatt – derfor er de virkningsløse. Makrolidene går utenom problemet, og det gjør dem brukbare mot en bakterie som ellers slipper unna standardbehandlingen. Mekanismen er forklart nærmere under hvorfor penicillin ikke virker.

Tetrasyklinene, med doksysyklin som det aktuelle midlet, angriper også proteinproduksjonen, men på et annet sted i ribosomet. Det er grunnen til at en bakterie kan bli resistent mot makrolider uten at doksysyklin påvirkes. To ulike låser krever to ulike endringer.

Hvem får makrolider i Norge?

Helsedirektoratets retningslinje for primærhelsetjenesten navngir erytromycin til barn under 35 kilo ved atypisk lungebetennelse – som tabletter til de største og som mikstur til de minste. Voksne som av medisinske grunner ikke kan bruke tetrasykliner, får også erytromycin. Behandlingsvarigheten er sju døgn.

Til voksne uten slike hindringer er makrolid altså ikke førstevalget hos fastlegen. Der er doksysyklin anbefalt, med den begrunnelsen retningslinjen selv gir: doksysyklin har god effekt mot atypiske bakterier, mens makrolider i noe større grad er forbundet med resistens. Dette er en detalj mange nettsider tar feil, og det er verdt å ha med seg. Se doksysyklin ved mykoplasma.

Grunnen til at barn får makrolid, er ikke at midlet er bedre for barn. Det er at doksysyklin tilhører tetrasyklingruppen, som vanligvis ikke brukes til de yngste på grunn av påvirkning på tannutviklingen. Vektgrensen på 35 kilo i den norske retningslinjen er et praktisk skille, ikke en absolutt aldersgrense. Behandling av barn er nærmere omtalt under mykoplasma hos barn og mykoplasma hos små barn.

På sykehus gjelder en annen retningslinje

Helsedirektoratets veileder for antibiotikabruk i sykehus har klaritromycin som førstevalg ved mykoplasmapneumoni hos voksne, med erytromycin intravenøst ved alvorlig sykdom og doksysyklin som alternativ. Varigheten er sju døgn ved ukomplisert forløp, med åpning for lengre behandling ved langsom respons eller hos immunsvekkede.

At førstevalget ikke er det samme hos fastlegen og på sykehuset, er ingen motsetning. Det er to ulike retningslinjer for to ulike situasjoner: én for pasienter som er hjemme og i hovedsak friske nok til det, og én for pasienter som er innlagt og ofte sykere. Skal du forstå hva som gjelder for deg, er behandlingsnivået altså avgjørende. Innleggelse er beskrevet under når man må på sykehus og behandlingen under behandling av mykoplasmapneumoni.

Forskjellene mellom midlene

Erytromycin er det eldste makrolidet og det som norske retningslinjer navngir til barn i primærhelsetjenesten. Det gir oftere mage- og tarmplager enn de nyere midlene. Klaritromycin tolereres gjerne bedre og er sykehusveilederens standardvalg for voksne.

Azitromycin brukes mye internasjonalt ved mykoplasma, men er ikke navngitt som førstevalg i de norske retningslinjene for mykoplasmapneumoni. Det er altså et makrolid som finnes i Norge, ikke standardbehandlingen her. Pediatriveilederne påpeker dessuten at særlig azitromycin og klaritromycin er sterkt resistensdrivende, og at samlet makrolidbruk hos barn bør reduseres.

Uansett middel: valget gjøres av legen ut fra alder, vekt, graviditet, andre sykdommer og hvilke legemidler du bruker fra før. Dose og varighet står på resepten. Be aldri om et bestemt preparat, og bruk aldri rester fra en tidligere kur.

Bivirkninger og interaksjoner

Mage- og tarmplager er den vanligste bivirkningen, særlig for erytromycin. Norsk legemiddelhåndbok beskriver i tillegg at alle makrolider, og særlig erytromycin, kan påvirke hjerterytmen ved å forlenge QT-intervallet i EKG. Effekten er doseavhengig, og erytromycin skal ikke gis til personer med kjent QT-forlengelse eller ventrikulær arytmi. Dette er en av grunnene til at legen spør om hjertesykdom i familien og om hvilke medisiner du bruker.

Makrolider har også et betydelig potensial for legemiddelinteraksjoner. Norsk legemiddelhåndbok nevner blant annet at konsentrasjonen av visse antiepileptika, blodfortynnende midler, kolesterolsenkende statiner, teofyllin og immundempende legemidler kan øke under makrolidbehandling. Sjeldnere er levertoksisitet og hørselspåvirkning beskrevet.

Praktisk betyr dette én ting: fortell legen om alle legemidler du bruker, også reseptfrie og naturmidler. Får du plager under kuren, ring legekontoret i stedet for å endre noe selv. Mer om hva du kan vente deg, står under bivirkninger av antibiotikakuren.

Makrolider og resistens

Nedsatt følsomhet for makrolider hos mykoplasma skyldes en liten endring i bakteriens arvestoff, nettopp der makrolidene ellers ville festet seg. Fordi hele gruppen binder samme sted, gir én slik endring som regel nedsatt effekt av alle makrolidene samtidig. Doksysyklin påvirkes ikke, siden det binder et annet sted.

Norge har ingen publiserte tall for hvor vanlig dette er. Landet mangler et nasjonalt referanselaboratorium for mykoplasmer, noe fagfolk ved Folkehelseinstituttet har påpekt i Tidsskrift for Den norske legeforening. Helsedirektoratets sykehusveileder legger til grunn at makrolidresistente stammer er svært sjeldne i Skandinavia. I Danmark var 1,5 prosent av undersøkte stammer resistente i 2023.

Den praktiske konsekvensen for norske voksne er liten, ettersom førstevalget hos fastlegen uansett er doksysyklin. Størst betydning ville resistens hatt for de minste barna, som får makrolid nettopp fordi de er for små for doksysyklin. Hele bildet, med de utenlandske tallene tydelig merket, står under antibiotikaresistens ved mykoplasma.

Husk hovedregelen: ofte trengs ingen antibiotika

Før du leser mer om hvilket middel som er best, er det verdt å minne om at de fleste ikke skal ha noe middel i det hele tatt. Helsedirektoratet er tydelig: pasienter med påvist mykoplasma uten mistenkt lungebetennelse bør ikke tilbys antibiotikabehandling. Folkehelseinstituttet skriver at de fleste blir friske innen tre til fire uker, også uten antibiotika.

Det er lungebetennelsen som utløser behandling, ikke det positive prøvesvaret. Blir du sendt hjem uten resept, er det derfor i tråd med retningslinjen. Vurderingen legen gjør, er beskrevet under når antibiotika trengs, og hva du kan gjøre i mellomtiden står under egenbehandling og symptomlindring. Oversikten over alle behandlingsvalg finner du under behandling av mykoplasma.

Ofte stilte spørsmål

Er makrolider førstevalg mot mykoplasma i Norge?

Ikke til voksne i primærhelsetjenesten. Der er doksysyklin førstevalg til voksne og barn over 35 kilo. Erytromycin, som er et makrolid, brukes til mindre barn og til voksne som ikke tåler tetrasykliner. På sykehus er klaritromycin førstevalg i Helsedirektoratets veileder.

Hva er forskjellen på erytromycin, klaritromycin og azitromycin?

De tilhører samme gruppe og virker på samme sted i bakterien. Erytromycin er det eldste og gir oftere mageplager. Klaritromycin tolereres gjerne bedre og er sykehusveilederens valg for voksne. Azitromycin brukes mye internasjonalt, men er ikke navngitt som førstevalg ved mykoplasmapneumoni i Norge.

Kan makrolider gis til gravide?

Gravide får et annet middel enn doksysyklin, og legen tar hensyn til hvor langt i svangerskapet du er. Både valg av middel og varighet er en vurdering legen gjør individuelt. Snakk med fastlegen eller jordmor hvis du er gravid og har fått påvist mykoplasma.