Hvorfor virker ikke penicillin mot mykoplasma?

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Penicillin virker ved å ødelegge bakteriens cellevegg. Mykoplasma har ingen cellevegg. Dermed har penicillin ingenting å angripe, og hele legemiddelgruppen er virkningsløs – det samme gjelder amoksicillin, ampicillin og cefalosporiner. Dette er ikke resistens som har utviklet seg over tid; bakterien har vært upåvirkelig fra første stund.

Dette er nettstedets viktigste enkeltpoeng, og det forklarer overraskende mye av det du møter som pasient: hvorfor legen velger et uvanlig antibiotikum, hvorfor infeksjonen kalles «atypisk», og hvorfor noen først får en kur som ikke hjelper. Her går vi gjennom mekanismen på en måte som ikke krever forkunnskaper, hvilke midler som faktisk virker, og hva du gjør hvis du allerede har fått penicillin uten effekt.

Slik virker penicillin på vanlige bakterier

Nesten alle bakterier er omgitt av en cellevegg. Den er ikke bare et skall, men et sammenhengende nettverk av sukker- og aminosyrekjeder som holder bakterien i form og hindrer den i å sprekke av sitt eget indre trykk. Bakterien bygger og reparerer dette nettverket kontinuerlig, særlig når den skal dele seg.

Penicillin griper inn nettopp der. Stoffet blokkerer enzymene som knytter trådene i celleveggen sammen. Bakterien fortsetter å vokse, men klarer ikke lenger å ferdigstille veggen, og til slutt gir konstruksjonen etter. Resultatet er at bakterien går i oppløsning. Det er en elegant og målrettet virkemåte, og en av grunnene til at penicillin har vært så vellykket i snart et århundre: menneskeceller har ingen cellevegg, så midlet rammer bakterien uten å skade oss.

Alle legemidlene i betalaktamfamilien virker etter dette prinsippet. Familien omfatter blant annet fenoksymetylpenicillin, som er standardvalget ved vanlig lungebetennelse med pneumokokker, samt amoksicillin, ampicillin og cefalosporinene. De skiller seg fra hverandre i hvilke bakterier de når fram til, men angrepspunktet er det samme for alle.

Mykoplasma mangler det penicillin sikter på

Mycoplasma pneumoniae er en av de svært få bakteriene som ikke har cellevegg i det hele tatt. Den har bare en myk cellemembran ytterst, forsterket med kolesterol den henter fra verten. Folkehelseinstituttet formulerer dette kort: mykoplasmabakterier har ikke cellevegg, de lar seg derfor ikke farge med gramfarge, og betalaktamantibiotika er ikke effektive mot dem.

Konsekvensen er absolutt, ikke gradvis. Det hjelper ikke å øke dosen, forlenge kuren eller bytte til et sterkere betalaktam. Det finnes ingen svak effekt som kan forsterkes – angrepspunktet eksisterer rett og slett ikke. Bildet mange bruker, er en nøkkel uten lås: nøkkelen er like god som før, men det er ingenting å låse opp.

Mangelen på cellevegg forklarer flere andre særtrekk ved bakterien samtidig. Den er ekstremt liten, den skifter form, den lar seg ikke dyrke rutinemessig på vanlige laboratoriemedier, og den lever tett inntil slimhinnecellene i luftveiene. Alt dette henger sammen, og vi går gjennom biologien i artikkelen om bakterien uten cellevegg.

Dette er ikke resistens

Ordbruken er verdt å stoppe ved, fordi den skaper unødig uro. Resistens betyr at en bakterie som opprinnelig var følsom for et middel, har endret seg og ikke lenger lar seg drepe – ofte som følge av at midlet er brukt mye. Det er ikke situasjonen her. Mykoplasma har aldri vært følsom for penicillin. Ingen har «brukt opp» penicillinets effekt mot denne bakterien.

Skillet har praktisk betydning. Hvis du hører at «penicillin ikke virker på mykoplasma», er det ikke et tegn på at antibiotikaresistens har kommet ut av kontroll i Norge. Det er en biologisk grunnegenskap ved arten. Mykoplasma kan bli resistent – men da handler det om makrolidene, ikke om penicillin, og det er foreløpig et lite problem her i landet. Se antibiotikaresistens ved mykoplasma.

Denne forvirringen er en av flere som følger mykoplasma. En annen er troen på at bakterien er et virus, blant annet fordi sykdomsbildet er langtrukkent og penicillin ikke hjelper. Vi rydder opp i det under er mykoplasma virus eller bakterie og i oversikten over myter og fakta om mykoplasma.

Hvilke antibiotika er derfor virkningsløse?

Alt som virker på celleveggen, er uten effekt. I praksis betyr det hele betalaktamfamilien: penicilliner som fenoksymetylpenicillin og benzylpenicillin, bredspektrede penicilliner som amoksicillin og ampicillin, kombinasjonspreparater med amoksicillin, samt cefalosporinene. Også enkelte andre midler som angriper celleveggoppbyggingen på andre måter, er uten virkning av samme grunn.

Dette er ikke en teoretisk kuriositet. Fenoksymetylpenicillin er nettopp førstevalget ved vanlig, ikke-atypisk lungebetennelse i norsk primærhelsetjeneste. Møter legen en pasient med lungebetennelse uten å vite hva som forårsaker den, er penicillin ofte det riktige stedet å begynne – pneumokokker er den vanligste årsaken, og mykoplasma står bak en mindre del av tilfellene.

Hva virker i stedet – og hvorfor

Midlene som virker mot mykoplasma, går utenom celleveggen helt. De trenger inn i bakterien og setter proteinfabrikken ut av spill. Alle celler, også bakterieceller, bygger proteinene sine i små maskiner som kalles ribosomer. Bakteriens ribosomer er bygget litt annerledes enn våre, og det er nettopp denne forskjellen legemidlene utnytter.

Doksysyklin, som tilhører tetrasyklinene, hindrer at nye byggesteiner leveres til ribosomet. Makrolidene – erytromycin, klaritromycin og azitromycin – setter seg fast i utgangen der den ferdige proteinkjeden skal komme ut. Ulike steder, samme resultat: bakterien får ikke laget proteinene den trenger, slutter å formere seg, og immunforsvaret rydder opp. Detaljene om hvert middel står i artiklene om doksysyklin ved mykoplasma og makrolider mot mykoplasma.

I norsk primærhelsetjeneste er doksysyklin førstevalget til voksne og barn over 35 kilo, mens mindre barn får erytromycin fordi tetrasykliner vanligvis ikke brukes til de yngste. På sykehus er klaritromycin oppført som standardvalg. Men merk hovedregelen som gjelder foran alt dette: mild mykoplasmainfeksjon i øvre luftveier skal ikke behandles med antibiotika i det hele tatt. Se når antibiotika trengs.

Har du fått penicillin uten effekt?

Dette er en vanlig situasjon, og den er ikke uttrykk for en feil. Legen som møter en pasient med lungebetennelse, må ofte velge behandling før noe prøvesvar foreligger, og velger da det midlet som dekker den vanligste årsaken. Blir du ikke bedre, er det informasjon i seg selv – manglende effekt av penicillin er et av flere forhold som får legen til å tenke på atypiske bakterier.

Helsedirektoratet anbefaler ny kontakt etter to til tre døgn hvis symptomene ikke bedres, og Helsenorge sier det samme: ring legen hvis du ikke merker bedring etter et par dager med antibiotika. Da vil legen vurdere om diagnosen er riktig, om det kan være mykoplasma eller en annen atypisk bakterie, og om et annet middel bør prøves. Om denne vurderingen kan du lese under når behandlingen ikke virker.

Ikke skift medisin på egen hånd, ikke bruk rester fra en tidligere kur, og ikke lån av andre. Får du et nytt middel, betyr det ikke at det første var «feil medisin» – det betyr at legen har fått ny informasjon. Bredere om hvordan antibiotika velges ved lungebetennelse kan du lese i søstersidens artikkel om antibiotika ved lungebetennelse.

Hvorfor kalles det «atypisk» lungebetennelse?

Begrepet stammer fra tiden da leger la merke til at enkelte lungebetennelser ikke oppførte seg som de skulle. De kom snikende i stedet for brått, ga tørrhoste i stedet for slim, og de svarte ikke på penicillin. Man visste ikke hvorfor, men bildet var såpass gjenkjennelig at det fikk sitt eget navn. Senere ble årsakene identifisert: mykoplasma, Chlamydia pneumoniae og legionella.

«Atypisk» sier altså ikke noe om alvorlighetsgrad. Det beskriver et mønster, og et av mønsterets kjennetegn er nettopp manglende effekt av penicillin. Vil du se hele bildet, står det under atypisk lungebetennelse, og de andre atypiske bakteriene er beskrevet under legionella og Chlamydia pneumoniae.

Betyr det at mykoplasma er farligere?

Nei. At penicillin ikke virker, sier ingenting om hvor alvorlig infeksjonen er. Mykoplasma gir oftest et mildt, men langtrukkent forløp, og de aller fleste blir helt friske – de fleste innen tre til fire uker, også helt uten antibiotika. Lungebetennelse er den mindre vanlige utgangen, ikke den vanlige.

Alvorlige forløp forekommer, men er sjeldne, og rammer oftest eldre, personer med kronisk lungesykdom eller nedsatt immunforsvar. Er du bekymret for hvor farlig dette er, har vi en nøktern gjennomgang under er mykoplasma farlig. Tidslinjen for et vanlig forløp finner du i oversikten over sykdomsforløpet ved mykoplasma.

Ofte stilte spørsmål

Virker penicillin mot mykoplasma?

Nei. Penicillin virker ved å ødelegge bakteriens cellevegg, og mykoplasma har ingen cellevegg. Det samme gjelder amoksicillin, ampicillin og cefalosporiner. Norsk elektronisk legehåndbok slår fast at vanlig penicillin ikke har effekt mot mykoplasma.

Er mykoplasma resistent mot penicillin?

Nei, ikke i den vanlige betydningen av ordet. Resistens betyr at bakterien har endret seg og mistet følsomheten. Mykoplasma har aldri vært følsom for penicillin, fordi den mangler angrepspunktet. Resistens hos mykoplasma handler om makrolidene, og er foreløpig sjelden i Norden.

Hva gjør jeg hvis jeg fikk penicillin og ikke ble bedre?

Ta kontakt med legen igjen. Helsedirektoratet anbefaler ny vurdering etter to til tre døgn uten bedring. Manglende effekt av penicillin er nyttig informasjon for legen, og kan peke mot mykoplasma eller andre atypiske bakterier. Ikke bytt medisin på egen hånd.

Hvilket antibiotikum brukes mot mykoplasma i Norge?

Når behandling først er nødvendig, er doksysyklin førstevalg til voksne og barn over 35 kilo i norsk primærhelsetjeneste. Mindre barn får erytromycin, som er et makrolid. På sykehus er klaritromycin førstevalg. Vanlig behandlingslengde er sju døgn, og legen bestemmer dose og varighet.