Legionella og Chlamydia pneumoniae – de andre atypiske luftveisbakteriene

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Mykoplasma er ikke alene om å gi såkalt atypisk lungebetennelse. Chlamydia pneumoniae og legionella hører til samme gruppe: bakterier som penicillin ikke biter på, og som gir et annet sykdomsbilde enn den klassiske lungebetennelsen. Men de tre er langt fra like. Legionella smitter fra vann, ikke fra person til person, er en allmennfarlig smittsom sykdom og kan bli alvorlig.

Denne artikkelen plasserer Mycoplasma pneumoniae i sitt riktige selskap og forklarer hva som faktisk er felles og hva som skiller. Hvis du leter etter forskjellen mellom mykoplasma og vanlige luftveisinfeksjoner, finner du den i oversikten over liknende sykdommer.

Hva «atypisk» egentlig betyr

Uttrykket atypisk pneumoni ble opprinnelig brukt om lungebetennelser som ikke oppførte seg som den klassiske pneumokokkpneumonien: mindre brå debut, lavere feber, tørrere hoste og sparsomme funn når legen lytter på lungene. Ordet sier altså noe om bildet, ikke om alvorlighetsgraden.

De tre bakteriene som oftest nevnes i denne gruppen, er Mycoplasma pneumoniae, Chlamydia pneumoniae og legionella. Mykoplasma er den vanligste årsaken til atypisk lungebetennelse. Vi går grundigere inn på begrepet i atypisk lungebetennelse.

Fellesnevneren som betyr mest i praksis, er antibiotikavalget. Mykoplasma mangler cellevegg, C. pneumoniae og legionella lever inne i kroppens egne celler – og i alle tre tilfellene når ikke penicillin fram. Se hvorfor penicillin ikke virker.

Chlamydia pneumoniae – mykoplasmas nærmeste slektning i praksis

Chlamydia pneumoniae er en bakterie som gir luftveisinfeksjon, og som i mange henseender oppfører seg som mykoplasma. Den smitter mellom mennesker, gir ofte et mildt og langtrukkent forløp med hoste, heshet og halsvondt, og mange får infeksjonen uten å bli særlig syke.

I norske behandlingsanbefalinger omtales de to sammen. Helsedirektoratets retningslinje for atypisk pneumoni i primærhelsetjenesten slår fast at pasienter med påvist Mycoplasma pneumoniae eller Chlamydia pneumoniae i nasofarynksprøve, men uten mistenkt lungebetennelse, ikke bør tilbys antibiotikabehandling. Et positivt prøvesvar er altså ikke i seg selv en behandlingsindikasjon. Se når trengs antibiotika?.

De testes også sammen. Ved mange norske laboratorier inngår mykoplasma og C. pneumoniae i samme luftveisbakteriepakke, ofte sammen med kikhostebakterien, slik at én prøvepinne kan gi svar på flere agens. Det er derfor du kan få svar på en bakterie du ikke visste at legen lette etter. Se PCR-test for mykoplasma.

Ikke bland med klamydia som kjønnssykdom

Chlamydia pneumoniae har ingenting med kjønnssykdommen klamydia å gjøre. Kjønnssykdommen skyldes en annen art i samme slekt, Chlamydia trachomatis, som smitter seksuelt og gir helt andre symptomer og en helt annen utredning.

Nøyaktig samme fallgruve finnes for mykoplasma. Mycoplasma genitalium er en seksuelt overførbar infeksjon og en helt annen sykdom enn luftveismykoplasma. Du kan ikke få luftveismykoplasma av sex, og du kan ikke få genital mykoplasma av å hoste. Se mykoplasma genitalium og klamydia eller mykoplasma?.

Praktisk konsekvens: hjemmetester som markedsføres som «mykoplasmatest» sammen med klamydia- og gonorétester, tester for Mycoplasma genitalium – ikke for luftveisbakterien. Mer i hurtigtester og selvtester.

Legionella – bakterien som kommer fra vannet

Legionella er noe annet. Bakterien lever i vann, og den formerer seg særlig godt i lunkent, stillestående vann i rørsystemer, kjøletårn, dusjanlegg, boblebad, luftfuktere og fontener. Smitten skjer når du puster inn små vanndråper, altså aerosoler, som inneholder bakterien.

Legionella smitter ikke fra person til person. Du kan hverken smitte familien din eller bli smittet av en kollega. Det betyr at smitteoppsporingen handler om å finne kilden – et anlegg, en dusj, et hotell – og ikke om å finne nærkontakter. Dette er en fundamental forskjell fra mykoplasma, som ifølge Folkehelseinstituttet smitter primært ved nærdråpesmitte mellom mennesker. Se hvordan smitter mykoplasma?.

Legionellose er en allmennfarlig smittsom sykdom i Norge. Det innebærer blant annet at tilfeller varsles og følges opp av smittevernmyndighetene, at kilden ettersøkes, og at undersøkelse og behandling er gratis for pasienten. Mykoplasma har ingen slik status: prøvesvarene meldes automatisk til MSIS-labdatabasen, men legen har ingen meldeplikt, og du blir ikke fulgt opp av smittevernmyndighetene fordi du har mykoplasma.

Legionella kan bli alvorlig – det skal ikke bagatelliseres

Legionella opptrer i to former. Den milde varianten, Pontiacfeber, gir et influensaliknende bilde med feber, hodepine og muskelverk, men uten lungebetennelse, og går over av seg selv. Den alvorlige varianten er legionærsykdom: en lungebetennelse som kan utvikle seg raskt og kreve sykehusinnleggelse.

Ved legionærsykdom er feberen ofte høy, allmenntilstanden tydelig redusert, og mange får i tillegg magesmerter, diaré og forvirring. Risikoen for alvorlig forløp er størst hos eldre, røykere, personer med kronisk lungesykdom og personer med nedsatt immunforsvar. Dette er altså ikke en tilstand som skal håndteres med «vent og se» slik en mykoplasmahoste kan.

Til sammenligning er alvorlige forløp ved mykoplasma sjeldne. Folkehelseinstituttet oppgir at lungebetennelse oppstår hos 3–10 prosent av dem som får symptomer, og siden mange smittede aldri får symptomer i det hele tatt, er andelen av alle smittede enda lavere. De aller fleste blir helt friske. Se er mykoplasma farlig? og komplikasjoner ved mykoplasma.

Tabellen viser hovedtrekk. Symptomene overlapper, og ingen av dem kan avgjøres ut fra en tabell. Det er legen som stiller diagnosen.

Hvordan de skilles i praksis

Mykoplasma og Chlamydia pneumoniae påvises med gentest (PCR) på en luftveisprøve fra nese og/eller svelg, som sendes til mikrobiologisk laboratorium. Svaret kommer vanligvis etter noen dager. Se slik stilles diagnosen.

For legionella finnes det i tillegg en urinprøve som påviser bakteriens antigen, og som gir svar raskere. Det er en av grunnene til at legen spør om reise, hotellopphold, boblebad eller nylig gjenåpnet dusjanlegg når en pasient kommer med rask og tung lungebetennelse. Reiseanamnesen er en helt annen type spørsmål enn den man stiller ved mykoplasma.

Legen vil også bruke CRP, lytte på lungene og eventuelt henvise til røntgen. Ved mykoplasma er det typisk at lungefunnene er sparsomme selv om pasienten hoster mye. Er du usikker på hvilken retning bildet ditt peker, kan symptomsjekken vår være et utgangspunkt for samtalen med legen.

Behandling: samme prinsipp, ulik hastverk

For alle tre gjelder at penicillin ikke er riktig middel. Ved mykoplasma er doksysyklin førstevalg til voksne og barn over 35 kg i norsk primærhelsetjeneste, mens erytromycin brukes til mindre barn. I sykehus er klaritromycin førstevalget ved mykoplasmapneumoni. Det er alltid legen som velger middel og lengde, ut fra alder, vekt, graviditet og andre sykdommer. Se behandling av mykoplasma.

Ved legionella haster det mer. Legionærsykdom behandles målrettet, ofte i sykehus, og forsinket behandling er en risikofaktor for alvorlig forløp. Her er «vent og se» ikke en strategi. Bredere kontekst om antibiotikavalg finnes i denne gjennomgangen av antibiotika ved lungebetennelse.

Ved mykoplasma og C. pneumoniae uten lungebetennelse er hovedregelen den motsatte: ikke antibiotika. Folkehelseinstituttet oppgir at de fleste blir friske innen tre til fire uker også uten behandling.

Forebygging

Legionella forebygges gjennom drift av tekniske anlegg: riktig temperatur på varmtvannet, unngå stillestående vann, og gjennomspyling av dusjer og kraner som ikke har vært i bruk på en stund – for eksempel på hytta etter vinteren eller på et hotellrom som har stått tomt. Det er en helt annen type forebygging enn den som gjelder ved smitte mellom mennesker.

Mot mykoplasma finnes det ingen vaksine, og forebyggingen består i håndhygiene, gode hostevaner og å holde avstand til syke i den perioden det smitter mest. Se slik unngår du smitte og finnes det vaksine mot mykoplasma?.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg smitte familien min hvis jeg har legionella?

Nei. Legionella smitter ikke fra person til person. Bakterien kommer fra vann, og smitten skjer ved innånding av små vanndråper. Det er derfor smitteoppsporing ved legionellose handler om å finne kilden, ikke om å finne nærkontakter.

Virker penicillin mot noen av de atypiske bakteriene?

Nei. Mykoplasma mangler cellevegg, og Chlamydia pneumoniae og legionella lever inne i kroppens celler der penicillin ikke når fram. Legen velger derfor helt andre antibiotikagrupper når behandling er nødvendig.

Er Chlamydia pneumoniae det samme som klamydia?

Nei. Chlamydia pneumoniae gir luftveisinfeksjon og smitter gjennom luften. Kjønnssykdommen klamydia skyldes Chlamydia trachomatis og smitter seksuelt. De er ulike arter med ulike symptomer, ulike prøver og ulik behandling.

Hvordan vet legen om det er mykoplasma eller legionella?

Sykdomsbildet og opplysningene dine peker ofte i én retning: mykoplasma gir et langtrukkent, mildt forløp hos yngre, mens legionella gir raskere og tyngre sykdom, ofte hos eldre og med en mulig vannkilde i bakgrunnen. Sikker avklaring krever prøver – gentest fra luftveiene for mykoplasma, og blant annet urinprøve for legionella.