Smitte og forebygging

Finnes det vaksine mot mykoplasma? Kort svar: nei

Kort svar: nei. Her er hvorfor, og hvilke vaksiner som likevel er nyttige.

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Nei. Det finnes ingen vaksine mot Mycoplasma pneumoniae. Folkehelseinstituttet slår det fast i én kort setning i smittevernveilederen, og situasjonen er den samme i våre naboland. Vaksinene mot influensa, pneumokokker og covid-19 beskytter mot helt andre mikrober – de gir ingen beskyttelse mot mykoplasma.

Denne artikkelen forklarer hva vi vet om hvorfor det ikke finnes en vaksine, hvilke luftveisvaksiner som likevel er relevante for dem som er utsatt for alvorlige infeksjoner, hvem de anbefales til i Norge, og hva du faktisk kan gjøre når vaksine ikke er et alternativ.

Kort oppsummert

Vaksine mot mykoplasma?
Nei – finnes ikke (FHI)
Beskytter influensavaksine?
Nei, den beskytter mot influensavirus
Beskytter pneumokokkvaksine?
Nei, den beskytter mot pneumokokkbakterien
Beskytter covid-19-vaksine?
Nei, den beskytter mot koronaviruset
Én kjent grunn
Gjennomgått infeksjon gir ikke varig immunitet
Hva som gjenstår
Håndhygiene, gode hostevaner, avstand til den syke

Det korte svaret, og hvorfor spørsmålet kommer

Folkehelseinstituttet skriver rett ut at det ikke finnes vaksine mot M. pneumoniae. Det er også konklusjonen hos danske helsemyndigheter. Det er altså ingen tvil, og ingen norsk anbefaling om noen form for vaksinasjon rettet mot denne bakterien.

Spørsmålet kommer likevel ofte, og det er lett å forstå hvorfor. Mykoplasma forbindes med lungebetennelse, og de fleste vet at det finnes en «lungebetennelsesvaksine». Mange antar derfor at pneumokokkvaksinen dekker mykoplasma også. Det gjør den ikke – den beskytter mot en helt annen bakterie.

Misforståelsen har praktisk betydning: en eldre person som har fått pneumokokkvaksine, kan fortsatt få mykoplasma, og skal ikke tro seg beskyttet. Bakgrunnen for at mykoplasma gir en helt egen type lungebetennelse, står i artiklene om atypisk lungebetennelse og mykoplasma og lungebetennelse.

Hvorfor finnes det ingen vaksine?

Her må vi være forsiktige. Vi har ikke funnet en norsk kilde som forklarer hvorfor det ikke finnes en vaksine mot mykoplasma, og vi presenterer derfor ikke en sikker forklaring.

Det ene punktet vi kan si med rimelig trygghet, er at gjennomgått infeksjon ikke gir varig immunitet. Man kan bli smittet flere ganger i livet, og at bakterien gir epidemier med noen års mellomrom, tyder på at beskyttelsen avtar. Når kroppens egen immunreaksjon på selve sykdommen ikke gir varig beskyttelse, er det krevende å lage en vaksine som skal gjøre det bedre. Hvor lenge beskyttelsen varer, finnes det ingen tall for – det er tema i artikkelen om man kan få mykoplasma flere ganger.

Internasjonalt pekes det også på at bakterien mangler cellevegg og dermed har få egnede mål på overflaten, og at tidligere vaksinekandidater har gitt skuffende resultater. Dette er ikke bekreftet av norske kilder, og vi gjengir det derfor som en mulig del av forklaringen, ikke som fakta. Hvorfor den manglende celleveggen har så store konsekvenser, står i artikkelen om bakterien uten cellevegg.

Hvilke luftveisvaksiner som likevel er relevante

Selv om ingen vaksine treffer mykoplasma, er vaksinene mot andre luftveisinfeksjoner viktige – særlig for dem som tåler infeksjoner dårlig. De hindrer ikke mykoplasma, men de reduserer risikoen for å bli alvorlig syk av andre luftveisinfeksjoner i samme sesong.

VaksineBeskytter motBeskytter mot mykoplasma?
PneumokokkvaksinePneumokokkbakterien – lungebetennelse, blodforgiftning, hjernehinnebetennelseNei
InfluensavaksineInfluensavirusNei
Covid-19-vaksineKoronaviruset SARS-CoV-2Nei

Poenget med tabellen er å gjøre skillet så tydelig som mulig. Ingen av de tre gir noen som helst beskyttelse mot M. pneumoniae. Å ta dem er likevel fornuftig for dem de er anbefalt til, av helt andre grunner.

Hvem vaksinene anbefales til i Norge

Pneumokokkvaksinen anbefales av FHI til alle over 65 år, og til risikogrupper – for eksempel personer med diabetes, kronisk hjerte- eller lungesykdom, eller immunsvikt på grunn av sykdom eller medisinbruk. Den beskytter mot pneumokokkbakterien, som kan gi alvorlig lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vår søsterside går grundigere gjennom hva pneumokokkvaksinen dekker.

Influensavaksine anbefales årlig til risikogrupper før influensasesongen, gjennom voksenvaksinasjonsprogrammet. For covid-19-vaksine gir FHI egne anbefalinger som oppdateres for hver sesong, og de endres fra år til år – sjekk derfor fhi.no for det som gjelder nå, i stedet for å stole på aldersgrenser du har lest et annet sted.

Er du i tvil om du hører til en risikogruppe, er fastlegen riktig sted å spørre. Det er også fastlegen som administrerer de fleste av disse vaksinene. Hvem som er mest utsatt for alvorlig forløp av luftveisinfeksjoner, er beskrevet i artiklene om mykoplasma hos eldre og mykoplasma ved nedsatt immunforsvar.

Har du tatt influensa- og pneumokokkvaksine, er du bedre beskyttet mot to viktige årsaker til alvorlig lungebetennelse – men du kan fortsatt få mykoplasma. Blir du syk med langvarig hoste tross vaksinene, er det ingen grunn til å avvise mykoplasma som forklaring.

Hva du kan gjøre når vaksine ikke er et alternativ

Forebygging mot mykoplasma hviler på tre tiltak, og det er de samme FHI anbefaler: håndhygiene, gode hostevaner og å unngå tett kontakt med den som er syk. Det er en kort liste, men den er dokumentert nyttig mot dråpesmitte og koster ingenting.

Samtidig er det ærlig å si at man ikke kan gardere seg helt. Man er smitteførende flere dager før symptomene kommer, mange smittede får aldri symptomer, og den smitteførende perioden kan vare i uker. Ingen forholdsregel fanger opp smitte fra en som ikke vet at han er smittsom. De praktiske grepene er gjennomgått i artiklene om slik unngår du smitte og håndhygiene og hostevaner.

Det finnes heller ingen forebyggende antibiotikabehandling ved mykoplasma i Norge. Norske retningslinjer er tilbakeholdne selv når bakterien er påvist: uten mistenkt lungebetennelse skal det ikke gis antibiotika. Se artiklene om når antibiotika trengs og behandling av mykoplasma.

Hva om du blir syk likevel?

Det store bildet er beroligende. De aller fleste med mykoplasma blir helt friske, ofte helt uten antibiotika, og lungebetennelse er den mindre vanlige utgangen. Det typiske er en langvarig luftveisinfeksjon med sår hals, hodepine, lett eller moderat feber og en tørrhoste som kan henge igjen i uker.

Hosten er som regel det siste som gir seg, og at den varer, betyr ikke at behandlingen har sviktet eller at du trenger noe mer. Forløpet er beskrevet i artikkelen om sykdomsforløpet ved mykoplasma, og de vanligste plagene i oversikten over symptomer på mykoplasma.

Hvordan bakterien spres, og hvorfor det er nesten umulig å spore hvor man ble smittet, står i artiklene om hvordan mykoplasma smitter og hvor lenge man er smittsom.

Kontakt fastlege eller legevakt 116 117 samme dag ved pustebesvær, rask eller anstrengt pust, brystsmerter når du puster, blod i oppspyttet, vedvarende feber, eller hvis du blir tydelig verre etter en periode med bedring. Ring 113 ved kraftig pustebesvær, blåfarge på lepper eller fingernegler, eller ny forvirring. Alvorlige forløp er sjeldne, men terskelen skal være lav for eldre, gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

Ofte stilte spørsmål

Beskytter pneumokokkvaksinen mot mykoplasma?

Nei. Pneumokokkvaksinen beskytter mot pneumokokkbakterien, som er en annen bakterie med helt annen oppbygning. Den gir ingen beskyttelse mot Mycoplasma pneumoniae, selv om begge kan gi lungebetennelse.

Kan influensavaksinen hindre at jeg får mykoplasma?

Nei. Influensavaksinen retter seg mot influensavirus. Mykoplasma er en bakterie, og vaksinen har ingen effekt mot den. Influensavaksine er likevel anbefalt til risikogrupper hver sesong, av andre grunner.

Kommer det en vaksine mot mykoplasma?

Det finnes ingen godkjent vaksine i dag, og vi kan ikke si noe sikkert om framtiden. Ett kjent hinder er at selv gjennomgått sykdom ikke gir varig immunitet – man kan bli smittet på nytt senere i livet.

Hva kan jeg gjøre for å beskytte meg, når vaksine ikke finnes?

Følg de tre tiltakene FHI anbefaler: håndhygiene, gode hostevaner og å unngå tett kontakt med den som er syk. Har du symptomer selv, er hovedrådet å unngå unødvendig nær kontakt med personer som har økt risiko for alvorlig forløp.

Kilder og mer informasjon

Sist oppdatert august 2026. Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.