Epidemier og sesongvariasjon – slik kommer mykoplasma i bølger

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Mykoplasma oppfører seg ikke som forkjølelse, som kommer hver eneste vinter i omtrent samme mengde. Bakterien kommer i bølger. Folkehelseinstituttet skriver at Mycoplasma pneumoniae tenderer til å gi omfattende epidemier hvert fjerde til sjette år, med rolige perioder imellom. Sist Norge hadde et stort utbrudd, var sensommeren og høsten 2024.

Her går vi gjennom bølgemønsteret, hvilke år Norge har hatt epidemier, hvordan forekomsten varierer gjennom året, og hva som faktisk skjedde da bakterien blomstret opp igjen i Europa og Norge etter covid-19-pandemien.

Hvorfor kommer mykoplasma i bølger?

Bølgemønsteret er et av de mest karakteristiske trekkene ved denne bakterien. Folkehelseinstituttet er tydelig på intervallet: omfattende epidemier hvert fjerde til sjette år. Store medisinske leksikon oppgir det samme, og forfattere fra FHI gjentar tallet i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Den mest nærliggende forklaringen handler om immunitet i befolkningen. Etter en stor epidemi har mange nettopp gjennomgått infeksjonen og er beskyttet en stund. Bakterien finner færre mottakelige personer, og forekomsten faller. Så vokser det opp nye årskull, og beskyttelsen hos dem som var syke sist, avtar gradvis. Etter noen år er andelen mottakelige igjen stor nok til at bakterien kan spre seg bredt.

Dette er samtidig et indirekte argument for at immuniteten etter mykoplasma ikke varer livet ut. Ingen norsk kilde tallfester hvor lenge man er beskyttet, og vi gjør det heller ikke – men selve bølgemønsteret tyder på at beskyttelsen avtar over år. Spørsmålet er behandlet nærmere i artikkelen om om man kan få mykoplasma flere ganger.

Et forbehold hører med: kildene spriker på intervallet. Norske kilder oppgir fire til seks år, mens internasjonale oversikter opererer med kortere sykluser, helt ned mot ett til fire år. Vi følger FHI, som er fasit for norske forhold.

De norske epidemiårene

Folkehelseinstituttet lister opp når Norge har hatt større mykoplasmaepidemier. Til dette kommer utbruddet i 2024, som er beskrevet både av FHI og Store medisinske leksikon.

Ser du på avstandene mellom årene, kjenner du igjen mønsteret: omtrent et halvt tiår mellom hver topp. Legg samtidig merke til at avstanden fra 2017–18 til 2024 er lengre enn vanlig. Det er ingen tilfeldighet, og forklaringen kommer lenger ned i denne artikkelen.

Mellom epidemiårene forsvinner ikke bakterien. Den sirkulerer på et lavere nivå hele tiden, og enkeltpersoner blir syke også i rolige år. Forskjellen er hvor mange som rammes samtidig, og hvor synlig sykdommen blir i mediene og på legekontorene. Tallene finner du i artikkelen om hvor vanlig mykoplasma er.

Sesongen gjennom året

Folkehelseinstituttet skriver at M. pneumoniae-infeksjoner forekommer året rundt i Norge, men at de er vanligst om høsten og på vinteren. Norsk elektronisk legehåndbok beskriver det samme: sykdommen opptrer oftest høst og vinter, med epidemier enkelte år.

Utbruddet i 2024 viste likevel at mønsteret ikke er absolutt. Det startet allerede sensommeren, altså tidligere enn den klassiske høsttoppen. Skolestart i august er et naturlig vendepunkt for en bakterie som trives der barn og unge er tett på hverandre over tid. Toppen kom i uke 42, midt i oktober, og forekomsten var i tydelig nedgang i januar og februar 2025.

For deg som pasient er poenget enkelt: ikke avskriv mykoplasma bare fordi det er sommer eller vår. En seig hoste som varer i tre uker, kan være mykoplasma uansett årstid. Symptombildet er beskrevet i oversikten over symptomer på mykoplasma.

Oppblomstringen i Europa 2023–2024

Etter covid-19-pandemien skjedde det noe interessant med mykoplasma i store deler av verden. En global overvåkningsstudie beskrev en gjenoppblomstring av påvisninger fra april til september 2023, særlig i Europa og Asia. I flere europeiske land kom det utbrudd på rekke og rad.

Nederland så en økning i sykehusinnleggelser fra oktober 2023, med en forekomst som ikke hadde vært så høy siden 2011. Danmark hadde epidemi fra oktober til desember 2023, og blant danske barn og ungdommer var både infeksjoner og sykehusinnleggelser tredoblet i 2023–2024 sammenlignet med sesongene før pandemien. England rapporterte vedvarende forhøyet forekomst av lungebetennelse hos barn gjennom 2023/24.

Et annet trekk var alderen. I 2023 var medianalderen blant pasientene lavere enn i 2019 og 2020 – 28 år mot 40 år, ifølge en europeisk studie. Bakterien traff altså yngre mennesker enn den pleide. I det samme europeiske oppsvinget ble det også rapportert en femdobling av den sjeldne hud- og slimhinnereaksjonen MIRM hos barn og ungdom, som vi omtaler i artikkelen om hudutslett ved mykoplasma.

Hva skjedde i Norge?

Norge fulgte det europeiske mønsteret, men med litt forsinkelse. Folkehelseinstituttet beskriver det slik: etter nesten ingen sirkulasjon av M. pneumoniae mellom september 2020 og september 2023 begynte forekomsten å øke, og sensommeren 2024 gikk et utbrudd i gang med høyest forekomst blant barn og unge. FHI publiserte i august 2024 en egen nyhetssak om utbruddet.

De beste norske tallene kommer fra Tidsskrift for Den norske legeforening, der FHI-ansatte oppgir at rundt 37 000 personer fikk påvist bakterien mellom august og november 2024. Av disse var 38 prosent i alderen 5–14 år og 26 prosent i alderen 15–29 år. Nesten to av tre påviste tilfeller var altså i alderen 5 til 29 år.

Ett mønster fra utbruddet fortjener oppmerksomhet: smitten var høyest blant barn i alderen 5–14 år, mens sykehusinnleggelsene var høyest blant unge voksne i alderen 15–29 år. Den gruppen som smittes mest, er altså ikke nødvendigvis den som blir sykest. Hva som avgjør hvem som får et tyngre forløp, er tema i artikkelen om hvor farlig mykoplasma er.

Hvorfor kom oppblomstringen akkurat da?

Den mest utbredte forklaringen handler om det som skjedde – eller ikke skjedde – under pandemien. Smitteverntiltakene som ble innført mot covid-19, rammet også andre luftveisinfeksjoner. Mykoplasma sirkulerte nesten ikke på tre år, fra september 2020 til september 2023. I den perioden gjennomgikk knapt noen infeksjonen, og dermed bygde det seg opp en stor gruppe mennesker uten immunitet mot bakterien.

Forskere mener oppblomstringen henger sammen med nettopp dette: da bakterien kom tilbake, møtte den en befolkning der langt flere enn normalt var mottakelige. Begrepet «immunitetsgjeld» brukes ofte om fenomenet, men det er en hypotese og ikke et bevist årsaksforhold. Det er faglig omdiskutert, og Folkehelseinstituttet bruker ikke begrepet i Smittevernveilederen. Vi bruker det derfor ikke som forklaring, bare som en beskrivelse av hva forskere mener kan ha skjedd.

Det er også verdt å merke seg at den lange stillheten kan forklare hvorfor avstanden fra forrige norske epidemi ble uvanlig lang. Bølgen som normalt ville kommet rundt 2022–23, kom i stedet i 2024 – og traff da et større antall mottakelige personer enn den ellers ville gjort.

Hva betyr en epidemi for deg?

Praktisk sett betyr det først og fremst at sannsynligheten for at hosten din faktisk er mykoplasma, går opp. I et epidemiår er det også vanligere at flere i samme husstand, klasse eller kollegium blir syke etter tur. Fordi inkubasjonstiden er lang – vanligvis 1–3 uker – kan et familieutbrudd trekke ut over mange uker. Du kan regne ut din egen tidslinje med inkubasjonstid-kalkulatoren.

Under epidemier ser man også at bakterien rammer grupper som ellers sjelden blir syke. Pediatriveilederne påpeker at førskolebarn kan rammes særlig i epidemiske perioder. Samtidig kan enkelte barn under epidemier bære bakterien uten å være syke av den, noe som gjør tolkningen av prøvesvar vanskeligere – se falske negative og positive prøver.

Rådene for hva du skal gjøre, endrer seg derimot ikke. Hovedtiltakene mot smitte er de samme hele året: god håndhygiene, gode hostevaner og å holde avstand til andre mens du er dårlig. Se slik unngår du smitte og hvordan mykoplasma smitter. Det finnes ingen vaksine mot mykoplasma – se finnes det vaksine mot mykoplasma.

Ofte stilte spørsmål

Hvor ofte kommer mykoplasmaepidemier?

Folkehelseinstituttet oppgir at omfattende epidemier kommer hvert fjerde til sjette år. Internasjonale kilder oppgir kortere sykluser, men for norske forhold er FHIs tall det som gjelder. Mellom epidemiene sirkulerer bakterien på et lavere nivå hele tiden.

Når hadde Norge sist mykoplasmaepidemi?

Sensommeren og høsten 2024. Utbruddet nådde toppen i uke 42, midt i oktober, og forekomsten var i tydelig nedgang i januar og februar 2025. Tidligere norske epidemier var i 1999, 2006–07, 2011–12 og 2016–18.

Hvorfor blomstret mykoplasma opp etter covid-pandemien?

Forskere mener det henger sammen med at bakterien nesten ikke sirkulerte fra september 2020 til september 2023. Da knapt noen gjennomgikk infeksjonen på tre år, ble det etter hvert mange uten immunitet. Da bakterien kom tilbake, møtte den derfor en større gruppe mottakelige mennesker enn normalt.

Er mykoplasma bare en vintersykdom?

Nei. Folkehelseinstituttet skriver at infeksjonen forekommer året rundt i Norge, men at den er vanligst om høsten og på vinteren. Utbruddet i 2024 startet allerede sensommeren, så en langvarig hoste i sommerhalvåret kan også skyldes mykoplasma.