Slik tas test for mykoplasma genitalium

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Test for Mycoplasma genitalium tas som en gentest (PCR) av førsteporsjonsurin hos menn og som pinneprøve fra skjeden hos kvinner. Er prøven positiv, bør laboratoriet samtidig undersøke om bakterien er resistent mot makrolider, slik at legen vet hvilket antibiotikum som kan virke. Testen anbefales bare ved symptomer eller når fast partner har fått påvist infeksjonen.

Under går vi gjennom hvordan prøven tas, når den er pålitelig, hvor du kan ta den, hva det koster – og hva som gjelder for kontrollprøve etter behandling, der de norske kildene faktisk er uenige.

Hvem bør ta testen?

Kort svar: den som har symptomer, og den som er fast partner til noen med påvist infeksjon. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Olafiaklinikken er samstemte om at personer uten symptomer ikke bør testes. Helsenorge sier det pasientrettet: du bør bare ta testen dersom du har symptomer som kan passe med mykoplasma, og har en negativ klamydiatest.

De norske testindikasjonene omfatter symptomer eller funn som passer med betennelse i urinrøret eller livmorhalsen – særlig når plagene vedvarer eller kommer tilbake etter doksysyklinbehandling og prøvene for klamydia og gonoré er negative – samt bekkeninfeksjon, akutt betennelse i bitestikkel eller testikkel hos menn under 50 år, og betennelse i endetarmen. Faste seksualpartnere til påviste tilfeller testes uansett.

Begrunnelsen for denne innsnevringen er viktig nok til å ha fått en egen artikkel: bør alle teste seg for mykoplasma genitalium? Hvilke plager som teller som symptomer, står i artikkelen om symptomer.

Slik tas prøven hos menn

Hos menn brukes førsteporsjonsurin – altså de første millilitrene av urinstrålen, ikke midtstrømsurin som ved mistanke om urinveisinfeksjon. Det er nemlig i den første porsjonen materialet fra urinrøret havner. Du bør ikke ha tisset den siste timen før prøven, ellers kan urinrøret være «skylt rent» og prøven bli falskt negativ.

Prøven kan du som regel ta selv på et toalett hos legen, uten at noen ser på. Førsteporsjonsurin har god treffsikkerhet – britiske retningslinjer oppgir over 90 prosent. En pinneprøve fra urinrøret er også mulig, men er ubehagelig og gir sjelden bedre svar enn urinprøven.

Slik tas prøven hos kvinner

Hos kvinner er urinprøve uegnet. Helsedirektoratet anbefaler pinneprøve fra skjeden, enten tatt av deg selv eller av helsepersonell. Olafiaklinikken beskriver at pinnen føres et stykke inn i skjeden og roteres noen sekunder. Selvtatt prøve er like god som legetatt, og britiske data viser at vaginalpinne er den mest treffsikre prøven som finnes for denne bakterien.

Har du symptomer fra endetarmen, kan rektalprøve være aktuelt etter at gonoré og klamydia er utelukket. Den kan også tas selv: pinnen føres et par centimeter innenfor endetarmsåpningen og gnis mot tarmveggen. Prøve fra svelget anbefales derimot ikke, verken hos kvinner eller menn – forekomsten der er lav, og svelget regnes ikke som et viktig reservoar.

Hva testen faktisk gjør

Mykoplasma kan ikke dyrkes rutinemessig. Bakterien vokser ekstremt langsomt og har krevende næringsbehov, så metoden man bruker ved for eksempel halsprøver, er uaktuell her. Diagnosen stilles derfor alltid med nukleinsyreamplifikasjonstest, i praksis PCR, som leter etter bakteriens arvestoff i prøvematerialet.

PCR er svært følsom, men den skiller ikke mellom levende og døde bakterier. Det har en praktisk konsekvens etter behandling, som vi kommer tilbake til lenger ned. Hvordan metoden virker i sin alminnelighet, forklarer vi i artikkelen om PCR-test for mykoplasma, og fallgruvene i falske negative og positive prøver.

Svartiden avhenger av laboratoriet, men de fleste får svar i løpet av noen dager. Får du påvist mykoplasma, bør du også undersøkes for andre seksuelt overførbare infeksjoner, siden de smitter på samme måte og ofte opptrer sammen.

Resistensbestemmelse i samme prøve

Dette er det punktet som skiller mykoplasmaprøven fra en vanlig klamydiaprøve. Helsedirektoratet anbefaler at resistensbestemmelse gjøres som en del av primærprøven, for å redusere behandlingssvikt og unødvendig antibiotikabruk. Mange norske laboratorier kan i dag gjøre dette, og europeiske retningslinjer går så langt som å si at alle positive prøver skal følges opp med en analyse som kan påvise makrolidresistens.

I praksis leter laboratoriet etter kjente mutasjoner i et gen som heter 23S rRNA. Er mutasjonen der, vil ikke azitromycin virke, og legen kan velge riktig legemiddel med en gang i stedet for å prøve seg fram. Sex og samfunn beskriver gevinsten treffende: mange pasienter slipper dermed å ta en antibiotikakur som uansett ikke ville hatt effekt.

Det finnes ingen tilsvarende rutinetest for resistens mot moksifloksacin. Hvorfor resistens er et så stort tema akkurat ved denne bakterien, går vi gjennom i resistens ved mykoplasma genitalium og i den bredere artikkelen om makrolider mot mykoplasma.

Når kan du ta prøven?

Ikke med en gang. Prøven bør ikke tas før det har gått omtrent to uker fra antatt smittetidspunkt, fordi bakteriemengden ellers kan være for lav til å bli fanget opp. Helsenorge formulerer det som at det kan ta opptil 14 dager fra smitte til påvisning på test. Tar du prøven for tidlig og den blir negativ, har du ikke fått noe svar – bare falsk trygghet.

Inkubasjonstiden – tiden fra smitte til eventuelle symptomer – oppgis av Folkehelseinstituttet som usikker, men antagelig én til to uker. Både europeiske og britiske fagmiljøer presiserer at det egentlig ikke finnes data på dette, og at anslaget er lånt fra klamydia.

Hvor kan du teste deg?

Fastlegen er hovedinngangen, og kan ta prøven som en del av en vanlig konsultasjon. I tillegg finnes lavterskeltilbud. Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus har drop-in uten henvisning. Sex og samfunn i Oslo har et gratis tilbud til og med det året du fyller 25, uavhengig av hvor du bor, og en egen betalt tjeneste for deg over 25. Helsestasjon for ungdom skal tilby testing og behandling for seksuelt overførbare infeksjoner, og er gratis.

Utenfor Oslo finnes poliklinikker for seksuelt overførbare infeksjoner ved flere sykehus, blant annet i Bergen. Helsenorge har en samlet oversikt over testtilbudet for kjønnssykdommer. Vi anbefaler ikke kommersielle hjemmetester som tar med mykoplasma, ureaplasma og Mycoplasma hominis i en «full pakke» – det strider mot norske retningslinjer, og vi forklarer hvorfor i artikkelen om ureaplasma og Mycoplasma hominis.

Hva koster det?

Her skiller mykoplasma seg fra klamydia, gonoré og syfilis. Fordi genital mykoplasmainfeksjon ikke er definert som allmennfarlig smittsom sykdom, gir den ikke rett til gratis undersøkelse og behandling. Helsenorge sier det rett ut. Du betaler altså vanlig egenandel hos fastlegen – 179 kroner for en vanlig dagkonsultasjon hos allmennlege i 2026, med tillegg for laboratorieprøver – og egenandelene teller med mot frikortet, som i 2026 nås ved 3 278 kroner.

Ved Olafiaklinikken er konsultasjon, testing og behandling gratis når det er mistanke om en av de allmennfarlige infeksjonene. Er det ikke det, betaler du egenandel; beløpet justeres jevnlig, så sjekk klinikkens nettsider før du drar. Fra 1. august 2026 er alle under 18 år fritatt for egenandeler, og hos Sex og samfunn og helsestasjon for ungdom er hele konsultasjonen gratis for unge.

Selve medisinen dekkes ikke av blåreseptordningen, og Helsedirektoratet påpeker at behandling av mykoplasmainfeksjon er dyr. Unntaket er hvis du samtidig får påvist klamydia – da dekkes den behandlingen etter reglene for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Mer om regelverket i artikkelen om egenandeler og frikort og i sammenligningen mellom klamydia og mykoplasma.

Kontrollprøve etter behandling

Her er kildene faktisk uenige, og du fortjener å vite det. Folkehelseinstituttets side fra 2019 anbefaler kontrollprøve tre uker etter påbegynt behandling. Helsedirektoratet skriver i 2024 at kontrollprøve er aktuelt ved vedvarende symptomer tre uker etter behandling, med samtidig testing for klamydia og gonoré. Olafiaklinikken anbefaler ikke rutinemessig kontrollprøve, og ber pasienten ta kontakt hvis symptomene varer utover fire uker eller forverres. Sex og samfunn anbefaler den som hovedregel heller ikke.

Retningen er dermed ganske tydelig: norsk praksis i dag er at rutinemessig kontrollprøve som hovedregel ikke tas, men at kontroll er aktuelt hvis symptomene vedvarer. Britiske retningslinjer gjorde det samme skiftet i 2025, og formulerer målet som klinisk – ikke mikrobiologisk – helbredelse: har plagene gitt seg, trengs ingen ny prøve. Den eldre FHI-siden er altså ikke lenger representativ for dagens anbefaling.

Tas kontrollprøve, er tidspunktet viktig. En prøve tatt for tidlig kan gi falskt negativt svar fordi bakteriemengden er forbigående lav, og PCR kan dessuten fange opp rester av arvestoff fra døde bakterier. Derfor tidligst omtrent tre uker etter avsluttet behandling. Hva som gjelder for deg, avgjør legen som behandler deg; se også artikkelen om behandling av mykoplasma genitalium.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan tas test for mykoplasma genitalium?

Hos menn med førsteporsjonsurin – de første millilitrene av urinstrålen, minst en time etter forrige vannlating. Hos kvinner med en pinneprøve fra skjeden, som du gjerne kan ta selv. Prøven analyseres med PCR, og bør samtidig undersøkes for makrolidresistens.

Er testing for mykoplasma gratis?

Nei. Mykoplasma er ikke definert som allmennfarlig smittsom sykdom og gir derfor ikke rett til gratis undersøkelse og behandling, slik klamydia og gonoré gjør. Du betaler vanlig egenandel. Unntaket er lavterskeltilbud som Sex og samfunn og helsestasjon for ungdom, der hele konsultasjonen er gratis for unge.

Hvor lenge etter smitte bør jeg vente med å teste meg?

Omtrent to uker. Tas prøven tidligere, kan bakteriemengden være for lav til å bli påvist, og et negativt svar blir da lite verdt. Helsenorge oppgir at det kan ta opptil 14 dager fra smitte til påvisning på test.

Må jeg ta kontrollprøve etter behandling?

Ikke rutinemessig. Norsk praksis i dag er at kontrollprøve er aktuelt hvis symptomene vedvarer, og da tidligst omtrent tre uker etter avsluttet behandling. Har plagene gitt seg, anbefaler nyere norske og internasjonale kilder ingen ny prøve.