Hvor vanlig er mykoplasma genitalium?

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Mykoplasma genitalium er mindre vanlig enn klamydia, men vanlig nok til at mange møter den. I norsk allmennpraksis ble Mycoplasma genitalium påvist hos rundt 2 prosent av dem som ble undersøkt for klamydia, mens klamydia ble påvist hos rundt 10 prosent av de samme prøvene. Noen norsk årsstatistikk finnes derimot ikke – og det er det en god grunn til.

Her går vi gjennom tallene som faktisk finnes, hvorfor det mangler nasjonale tall for Norge, og hvordan du skal lese de utenlandske tallene som ofte siteres. Vi tallfester ikke antall tilfeller i Norge, rett og slett fordi ingen vet. Merk at dette gjelder kjønnsinfeksjonen; tallene for luftveismykoplasma er en helt annen sak, slik oversikten over typer mykoplasma viser.

Hvorfor finnes det ingen norsk statistikk?

Svaret er juridisk, ikke medisinsk. Genital mykoplasmainfeksjon er ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom etter smittevernloven, og den er ikke meldingspliktig til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Legen som påviser bakterien, sender altså ingen melding videre til noe register. Da finnes det heller ingen nasjonal telling.

Klamydia og gonoré står derimot på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer, og meldes til MSIS. Det er derfor du kan finne presise årstall for klamydia i Norge, men ikke for mykoplasma. Forskjellen har også konsekvenser for lommeboken din, siden bare de allmennfarlige infeksjonene gir rett til gratis undersøkelse og behandling – noe vi går gjennom i sammenligningen av klamydia og mykoplasma genitalium.

Folkehelseinstituttet formulerer kunnskapsstatusen kort og presist: «Forekomsten i den generelle befolkningen er ukjent.» Sex og samfunn peker på det samme, at Norge mangler systematisk rapportering. Møter du en nettside som oppgir hvor mange nordmenn som fikk påvist mykoplasma i fjor, er tallet ikke hentet fra noen norsk kilde.

Tallene vi faktisk har fra Norge

Det finnes norske prevalenstall, men de gjelder bestemte pasientgrupper – ikke befolkningen. I norsk allmennpraksis ble mykoplasma genitalium påvist hos rundt 2 prosent av pasientene som ble undersøkt for klamydia. I det samme materialet ble klamydia påvist hos rundt 10 prosent. Med andre ord: klamydia var omtrent fem ganger så vanlig blant dem som ble testet.

Ved spesialistpoliklinikk ser bildet annerledes ut, fordi pasientene er en annen gruppe. En norsk studie publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening fant mykoplasma genitalium hos 8,7 prosent av menn med mikroskopisk påvist betennelse i urinrøret, mot 0,7 prosent i kontrollgruppen. Sex og samfunn oppga en forekomst på 8 prosent blant sine egne pasienter i 2015.

Blant menn med betennelse i urinrøret der klamydia og gonoré er utelukket, viser skandinaviske studier at mykoplasma påvises hos alt fra 10 til 45 prosent. Det høres dramatisk ut, men gruppen er allerede sterkt selektert: dette er menn med plager som ikke har fått noen annen forklaring. Sammenhengen forklares nærmere i artikkelen om symptomer på mykoplasma genitalium.

Utenlandske tall – og hvordan de skal leses

Europeiske retningslinjer oppgir at bakterien påvises hos 1–3,3 prosent av menn og kvinner i den generelle befolkningen. Britiske overvåkingsdata viser 1–2 prosent i befolkningen, med noe høyere forekomst blant kvinner enn menn, og 4–38 prosent blant pasienter ved kjønnssykdomsklinikker. I Danmark steg forekomsten i overvåkingsdata fra en klinikkpopulasjon fra 6,1 prosent i 2011 til 11,6 prosent i 2024.

Blant pasienter ved kjønnssykdomsklinikker ligger forekomsten av mykoplasma vanligvis på 75–90 prosent av klamydiaforekomsten, altså litt lavere – men i enkelte miljøer er den høyere enn klamydia. Bakterien bidrar dessuten til mellom 10 og 35 prosent av tilfellene av betennelse i urinrøret hos menn der verken klamydia eller gonoré påvises.

Alle disse tallene er utenlandske, og de gjelder for det meste utvalgte grupper. De kan ikke uten videre overføres til norske forhold, og de sier ingenting om hvor sannsynlig det er at akkurat du er smittet. Hovedbudskapet fra pilarartikkelen om Mycoplasma genitalium står seg uansett: dette er en vanlig, behandlingsbar infeksjon som de fleste ikke blir syke av.

Hvem er mest utsatt?

Risikofaktorene likner dem for klamydia: yngre alder, økende antall seksualpartnere og røyking. En interessant forskjell er aldersfordelingen. Både europeiske og britiske data viser at forekomsten av mykoplasma topper seg omtrent fem år senere enn klamydia for begge kjønn, og at den holder seg høyere i eldre aldersgrupper.

Det passer med at infeksjonen ofte forløper stille og kan vare lenge. Bakterien forsvinner i noen tilfeller av seg selv i løpet av måneder, men persistens i opptil to år er rapportert. Det er blant annet derfor en positiv prøve ikke kan brukes til å tidfeste når smitten skjedde, noe vi utdyper i artikkelen om hvordan mykoplasma genitalium smitter.

Vanlig – men ikke noe å screene for

Det er lett å tenke at en utbredt infeksjon bør letes etter systematisk. Ved mykoplasma genitalium er konklusjonen den motsatte, og det henger sammen med tallene over. Forekomsten er ikke lav fordi ingen leter – den er lav i befolkningen og høy i klinikk fordi det først og fremst er de med plager som har en behandlingstrengende infeksjon.

I den generelle befolkningen rapporterer bare noen få prosent av de smittede symptomer. Å teste alle ville derfor produsere et stort antall funn uten sykdom, og hver av dem risikerer å ende med en antibiotikakur som ikke gagner pasienten, men som bidrar til resistens. Vi bruker en egen artikkel på det spørsmålet: bør alle teste seg for mykoplasma genitalium?

Resistenssituasjonen gjør regnestykket enda tydeligere. Helsedirektoratet oppga i 2024 at det foreligger makrolidresistens i over halvparten av tilfellene i Norge. Utviklingen og årsakene til den beskriver vi i artiklene om resistens ved mykoplasma genitalium og antibiotikaresistens ved mykoplasma.

Hva tallene ikke forteller

Prevalenstall sier hvor mange som bærer bakterien, ikke hvor mange som blir syke av den. Flertallet av dem som har mykoplasma genitalium i underlivet, utvikler aldri sykdom. Oslo universitetssykehus beskriver det som en ufarlig tilstand for de aller fleste, og kroppen kvitter seg vanligvis med bakterien selv.

Tallene sier heller ingenting om alvorlighet. Selv der mykoplasma gir komplikasjoner, er de sjeldnere enn ved klamydia: anslagsvis 4,9 prosent av kvinner med mykoplasma i underlivet utvikler bekkeninfeksjon, mot 14,4 prosent ved klamydia. Dokumentasjonen for de øvrige følgetilstandene er gjennomgått i artikkelen om komplikasjoner ved mykoplasma genitalium.

Til slutt: hvis du leter etter tall fordi du er urolig etter ubeskyttet sex, er ikke forekomsten det mest nyttige å vite. Da er det klamydia og gonoré du bør teste deg for, og den testen er gratis. Hvordan prøvene tas, står i artikkelen om test for mykoplasma genitalium.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange får mykoplasma genitalium i Norge hvert år?

Det vet ingen. Infeksjonen er ikke meldingspliktig til MSIS, og det finnes derfor ingen nasjonal statistikk over antall påviste tilfeller i Norge. Folkehelseinstituttet skriver at forekomsten i den generelle befolkningen er ukjent.

Er mykoplasma genitalium vanligere enn klamydia?

Nei, ikke i Norge. I norsk allmennpraksis ble mykoplasma påvist hos rundt 2 prosent av dem som ble undersøkt for klamydia, mens klamydia ble påvist hos rundt 10 prosent i samme materiale. I enkelte utenlandske klinikkmiljøer er forholdet et annet.

Øker mykoplasma genitalium i Norge?

Det finnes ingen norsk overvåking som kan svare på det. Danske overvåkingsdata fra en klinikkpopulasjon viste en økning fra 6,1 prosent i 2011 til 11,6 prosent i 2024, men danske tall kan ikke uten videre overføres til Norge.

Hvem er mest utsatt for mykoplasma genitalium?

Risikofaktorene likner dem for klamydia: yngre alder, flere seksualpartnere og røyking. Forekomsten topper seg likevel noen år senere enn ved klamydia og holder seg høyere i eldre aldersgrupper.