De ulike typene mykoplasma – og hvorfor de ikke må forveksles

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

«Mykoplasma» er ikke én sykdom, men navnet på en hel slekt av bakterier. Folkehelseinstituttet oppgir at 16 ulike mykoplasmabakterier er identifisert hos mennesker, og fire av dem forekommer hyppigst. Den viktigste forskjellen å få med seg: luftveismykoplasma og kjønnsmykoplasma er to helt forskjellige sykdommer, med hver sin smittevei, hver sin prøve og hvert sitt regelverk.

Denne oversikten går gjennom de fire artene du kan møte i et prøvesvar eller i en helsetekst, hva hver enkelt faktisk gjør, og hvordan du raskt finner ut hvilken av dem saken din gjelder.

Fire arter du bør kunne skille fra hverandre

Folkehelseinstituttet formulerer det slik: totalt 16 ulike mykoplasmabakterier er identifisert hos mennesker, og av disse forekommer M. pneumoniae, M. hominis, M. genitalium og Ureaplasma urealyticum hyppigst. Videre skriver FHI at M. pneumoniae er den som vanligst forårsaker luftveisinfeksjoner, mens M. genitalium er kjent for å smitte ved seksuell kontakt.

Det er verdt å understreke at slektskapet ikke gjør dem like. Bakterier i samme slekt kan gi like forskjellige sykdommer som ulike arter i dyreriket lever ulike liv. At to bakterier begge heter «mykoplasma», sier bare noe om hvordan de er bygget – ikke noe om hvor de sitter, hvordan de smitter eller hva de gjør med deg.

Oversikt: hvem gjør hva

Tabellen er en oversikt, ikke et verktøy for selvdiagnose. Det er legen som vurderer hvilken prøve som er riktig, og som tolker svaret sammen med sykehistorien din.

Mycoplasma pneumoniae – luftveisvarianten

Mycoplasma pneumoniae er den arten dette nettstedet i hovedsak handler om. Den smitter gjennom nærdråpesmitte, har en inkubasjonstid på vanligvis 1–3 uker, og gir oftest en langtrukken infeksjon i øvre luftveier eller bronkitt. Mange smittede får ingen symptomer i det hele tatt. FHI oppgir at lungebetennelse oppstår hos 3–10 prosent av dem som får symptomer, og siden mange aldri blir syke, er andelen av alle smittede lavere enn det.

Bakterien er vanligst hos skolebarn, ungdom og unge voksne, men rammer alle aldersgrupper. Den kommer i bølger med epidemier hvert fjerde til sjette år. Vil du ha hele artsprofilen, står den i artikkelen om Mycoplasma pneumoniae, og forekomsten i Norge er beskrevet under hvor vanlig mykoplasma er.

Behandlingen er tilbakeholden. Helsedirektoratet er tydelig på at påvist M. pneumoniae uten mistenkt lungebetennelse ikke skal behandles med antibiotika. De aller fleste blir friske innen tre til fire uker uten. Mer om dette under behandling av mykoplasma.

Mycoplasma genitalium – kjønnsvarianten

Mycoplasma genitalium ble første gang isolert tidlig på 1980-tallet og er en seksuelt overførbar infeksjon. Den smitter ved direkte slimhinnekontakt under vaginalt eller analt samleie, og kan gi betennelse i urinrøret hos begge kjønn og i livmorhalsen hos kvinner. De aller fleste som har bakterien, merker ingenting og blir aldri syke av den.

Norske retningslinjer er tydelige på at friske personer uten symptomer ikke skal testes for M. genitalium. Grunnen er at behandling av en infeksjon uten symptomer driver antibiotikaresistens uten dokumentert helsegevinst. Testing er aktuelt ved symptomer, og typisk etter at klamydia og gonoré er utelukket. Hele bildet står i artikkelen om Mycoplasma genitalium og i gjennomgangen av hvem som bør teste seg.

Merk også en praktisk felle: hjemmetester som markedsføres som «mykoplasmatest» sammen med klamydia- og gonorétester, tester for M. genitalium – ikke for luftveisbakterien. En slik test sier ingenting om hosten din. Se hurtigtester og selvtester.

Mycoplasma hominis og ureaplasma – oftest bare normalflora

De to siste artene i FHIs liste er av en annen karakter. Mycoplasma hominis, Ureaplasma urealyticum og U. parvum finnes i varierende grad i normalfloraen i urinrør og livmorhals hos friske mennesker, og deres rolle som sykdomsfremkallende bakterier er uklar. Fürst medisinsk laboratorium skriver at et positivt svar ikke nødvendigvis betyr en behandlingstrengende infeksjon, og at svaret må ses i sammenheng med det kliniske bildet.

Helsedirektoratet anbefaler test for og behandling av Ureaplasma urealyticum kun ved gjentatt uretritt der ingen annen årsak er påvist, og da i samråd med spesialist. Mycoplasma hominis omtales ikke som et eget testmål i norske retningslinjer i det hele tatt. Dette er verdt å vite hvis du har fått et prøvesvar fra en kommersiell «kjønnssykdomspakke» som inkluderer disse bakteriene – mange slike pakker tester for mer enn norske retningslinjer anbefaler.

Kjernebudskapet er at å teste friske mennesker for disse bakteriene ofte produserer funn uten sykdom: du finner normalflora, blir bekymret, og risikerer antibiotika du ikke trenger. Mer om dette i artikkelen om ureaplasma og Mycoplasma hominis.

Luftveier og underliv – to sykdommer, ikke én

Dette punktet fortjener å stå alene, fordi forvekslingen er så vanlig og kan skape unødvendig uro. Du kan ikke få luftveismykoplasma av sex, og du kan ikke få genital mykoplasma av å hoste. En positiv luftveisprøve sier ingenting om underlivet ditt, og en positiv underlivsprøve sier ingenting om lungene dine.

De to infeksjonene følger også ulike regler i helsevesenet. Luftveismykoplasma meldes automatisk fra laboratoriet til MSIS-labdatabasen, men legen har ingen meldeplikt, og du blir ikke kontaktet av smittevernmyndigheter. M. genitalium er ikke definert som allmennfarlig smittsom sykdom, noe som blant annet betyr at pasienten betaler egenandelen selv. Ulike smitteveier gir også helt ulike råd om partnere, prøvetaking og oppfølging.

Behandlingsvalgene overlapper delvis, men skal aldri overføres mellom de to. Resistenssituasjonen er ulik, retningslinjene er ulike, og dosering og varighet bestemmes uansett av legen. Er du usikker på hvilken av dem saken din gjelder, er artikkelen om klamydia eller mykoplasma ofte et nyttig sted å begynne for underlivsplager, mens symptomer på mykoplasma dekker luftveiene.

Det de faktisk har felles

Alle mykoplasmaartene mangler cellevegg. Det er ikke en detalj, men fellesnevneren som binder slekten sammen – og den ene egenskapen som har praktisk betydning uansett hvilken art det gjelder: penicillin, amoksicillin og cefalosporiner virker ikke på noen av dem, fordi disse midlene angriper en cellevegg som ikke finnes. Bakgrunnen står i artikkelen om bakterien uten cellevegg.

De deler også noen andre trekk: de er blant de minste bakteriene vi kjenner, de har svært lite arvestoff, de er avhengige av å leve tett inntil vertens celler, og de vokser så langsomt at dyrking er upraktisk i klinisk hverdag. Derfor stilles diagnosen med gentest (PCR) for alle artene, uansett hvor i kroppen de sitter.

Til slutt en navnemerknad: i nyere bakterietaksonomi er flere av artene flyttet til nye slekter, blant annet Mycoplasmoides. Norske helsemyndigheter og laboratorier bruker fortsatt de kjente navnene, og det gjør vi også. Alle artikler her på nettstedet bruker Mycoplasma-navnene du finner igjen på prøvesvaret ditt.

Ofte stilte spørsmål

Er mykoplasma en kjønnssykdom?

Ikke luftveisvarianten. Mycoplasma pneumoniae smitter ved dråpesmitte og gir luftveisinfeksjon. Mycoplasma genitalium er en annen bakterie som smitter seksuelt. De to er i slekt, men gir forskjellige sykdommer, påvises med forskjellige prøver og følger forskjellige retningslinjer.

Kan man ha flere typer mykoplasma samtidig?

I prinsippet ja, siden artene sitter forskjellige steder i kroppen og smitter på forskjellige måter. Det er likevel ikke noe man leter etter rutinemessig. Legen tester for den arten sykehistorien din peker mot, og et funn av én art sier ingenting om de andre.

Hvorfor tester ikke legen for ureaplasma?

Fordi bakterien i stor grad hører til normalfloraen hos friske. Helsedirektoratet anbefaler testing kun ved gjentatt uretritt der ingen annen årsak er funnet, og da i samråd med spesialist. Et positivt svar betyr ikke nødvendigvis en infeksjon som skal behandles.

Er alle mykoplasmatyper motstandsdyktige mot penicillin?

Alle er upåvirkelige av penicillin, men det er ikke det samme som resistens. Ingen av artene har cellevegg, og penicillin virker ved å ødelegge celleveggen. Det finnes derfor ikke noe angrepspunkt. Hvilke andre midler som er aktuelle, avhenger av art, alder og situasjon, og bestemmes av lege.