Mykoplasma genitalium, graviditet og fruktbarhet

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Om mykoplasma genitalium påvirker fruktbarheten, er ikke avklart. Europeiske retningslinjer fra 2021 viser til studier som har funnet en statistisk sammenheng med skade på egglederne, mens de nyere britiske retningslinjene fra 2025 slår fast at en slik sammenheng ennå ikke er påvist. Ingen norsk kilde omtaler infertilitet som en dokumentert følge.

Dette er et tema mange søker på med hjertet i halsen. Vi har derfor valgt å legge fram uenigheten mellom fagkildene åpent, framfor å gi et svar som virker tryggere enn kunnskapen tillater. Artikkelen dekker fruktbarhet, svangerskap, behandling i svangerskapet og hva testing faktisk kan gi deg av svar.

Hvorfor svaret er «vi vet ikke»

Mycoplasma genitalium ble først isolert tidlig på 1980-tallet, og forskningen på den er ung sammenlignet med for eksempel klamydia. Det gjør at flere spørsmål står åpne, og fruktbarhet er det tydeligste eksempelet. For å vise en sammenheng mellom en infeksjon og senere barnløshet må man følge mange mennesker over mange år, kontrollere for andre infeksjoner, og skille effekten av mykoplasma fra alt annet som påvirker fruktbarhet. Slike studier er kostbare og vanskelige å gjennomføre.

Britiske retningslinjer sier dette rett ut: en sammenheng med tubar infertilitet er ennå ikke påvist, og det vil være vanskelig å gjennomføre studier som kan avgjøre spørsmålet. Det er en ærlig konklusjon, og den er verdt å ta bokstavelig – den sier verken at sammenhengen finnes eller at den ikke finnes.

Bakgrunnen om bakterien finner du i mykoplasma genitalium, og en gjennomgang av hva som ellers er dokumentert i komplikasjoner ved mykoplasma genitalium.

Fruktbarhet: to retningslinjer, to konklusjoner

Den europeiske retningslinjen fra 2021 oppgir at studier har vist en assosiasjon mellom mykoplasma genitalium og økt risiko for tubar infertilitet – altså infertilitet som skyldes skade eller tetthet i egglederne. Dette er en statistisk sammenheng funnet i sammenstilte studier, ikke et bevist årsaksforhold.

Den britiske retningslinjen fra 2025 er nyere og har vurdert et større materiale. Den konkluderer altså motsatt: sammenhengen er ikke demonstrert. Når to fagmiljøer med tilgang til stort sett samme forskning kommer til ulike konklusjoner, forteller det noe om at datagrunnlaget ikke er sterkt nok til å avgjøre saken.

Norske kilder tar ikke stilling til spørsmålet med tall. Folkehelseinstituttet nevner infertilitet blant mulige følgetilstander, men skriver samtidig at omfanget er usikkert – og den siden er fra 2019. Norsk Helseinformatikk lister ikke infertilitet blant dokumenterte komplikasjoner. Sex og samfunn omtaler nedsatt fruktbarhet som en usikker sammenheng.

Hva norske fagmiljøer legger vekt på

Olafiaklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner formulerer et poeng som ofte forsvinner i debatten: det finnes ingen dokumentasjon på at screening av friske personer forebygger alvorlige komplikasjoner og følgetilstander som infertilitet, livstruende infeksjoner, spontanabort eller kroniske magesmerter.

Det er en viktig setning. Selv om man skulle anta at bakterien i noen tilfeller bidrar til skade, er det ikke vist at det hjelper å lete etter den hos folk uten symptomer. Antibiotikakuren som følger av et tilfeldig funn har derimot en dokumentert ulempe: den bidrar til resistensutviklingen som gjør bakterien vanskeligere å behandle for dem som faktisk er syke. Dette er kjernen i norsk testpraksis, som vi går gjennom i bør alle teste seg for mykoplasma genitalium og resistens ved mykoplasma genitalium.

Svangerskap: hva studiene viser

Bildet er like uavklart her. Europeiske retningslinjer beskriver en mulig beskjeden økt risiko for spontanabort og for tidlig fødsel, men understreker at de fleste studiene ikke har kontrollert for andre tilstander som gir de samme utfallene. Fordi forekomsten av mykoplasma hos gravide i Europa er lav, vurderer de den relative betydningen som liten.

Britiske retningslinjer fra 2025 finner en mulig økt risiko for for tidlig fødsel, men ingen sammenheng med spontanabort. For vannavgang før termin, lav fødselsvekt og perinatal død vurderer de datagrunnlaget som utilstrekkelig. De anbefaler samtidig at gravide får en informert samtale om at risikoen for uheldige svangerskapsutfall ved mykoplasma er lav.

Kort sagt: enkelte studier har antydet noe økt risiko for prematur fødsel, men de fleste av disse studiene har ikke kontrollert for andre årsaker. Kunnskapen er usikker, og skal ikke leses som en advarsel til den enkelte gravide.

Er du gravid – snakk med lege eller jordmor

Nettstedet gir ikke behandlingsråd til gravide, og du bør heller ikke ta råd fra nettfora. Er du gravid og har fått påvist mykoplasma genitalium, eller har symptomer som kan passe, skal dette vurderes av lege eller jordmor. Det er flere hensyn som må veies mot hverandre, og de veies ulikt fra person til person.

Ett forhold er verdt å kjenne til: moksifloksacin, som brukes ved makrolidresistens, er kontraindisert i svangerskap og ved amming. Britiske retningslinjer anbefaler derfor at behandling om mulig utsettes til etter svangerskapet, kombinert med en samtale om at risikoen ved infeksjonen er lav. Norske kilder omtaler azitromycin som det aktuelle midlet for gravide og ammende. Hva som gjelder for deg, avgjør legen din – se også behandling av mykoplasma genitalium og bivirkninger av antibiotika.

Smitte til barnet

Overføring fra mor til barn under fødsel er lite studert. Bakterien er påvist i luftveiene hos nyfødte, og i én studie også i øyets slimhinne hos to barn. Datagrunnlaget er for tynt til at dette kan fremstilles som en kjent risiko, og europeiske retningslinjer anbefaler ikke annet enn at nyfødte observeres for tegn på øyekatarr og luftveisinfeksjon.

Vær oppmerksom på at genital mykoplasma ofte forveksles med luftveismykoplasma, som er en helt annen bakterie og en helt annen sykdom. Om den siste i svangerskapet, se mykoplasma og graviditet, og om forskjellen mellom artene typer mykoplasma.

Prøver du å bli gravid?

Sliter dere med å bli gravide, er mykoplasma genitalium ikke det første som utredes – og det er det en grunn til. Utredning ved ufrivillig barnløshet følger et eget løp hos lege, der langt vanligere årsaker undersøkes først. Å teste seg for mykoplasma på eget initiativ i denne situasjonen gir sjelden svaret man leter etter, og et positivt funn er ikke en forklaring på barnløshet.

Har du derimot symptomer som kan passe med infeksjon – smerter nederst i magen, blødning etter samleie, endret utflod eller svie ved vannlating – er det en selvstendig grunn til å bli undersøkt, uavhengig av graviditetsønske. Se symptomer på mykoplasma genitalium og test for mykoplasma genitalium. Har fast partner fått påvist mykoplasma, skal du også testes – se partner og smitteoppsporing.

Husk også at testing og behandling for mykoplasma ikke er gratis i Norge, siden infeksjonen ikke er definert som allmennfarlig smittsom sykdom. Se egenandeler og frikort.

Hvordan lese det du finner på nett

Overskrifter om «den skjulte kjønnssykdommen som gjør deg steril» finnes i mengder, og de er ikke i tråd med hva retningslinjene sier. Et nyttig grep er å se etter hvilken kilde påstanden bygger på, og når den ble oppdatert. Kunnskapen på dette feltet har flyttet seg betydelig fra 2019 til 2025, og eldre sider gjenspeiler et annet kunnskapsgrunnlag.

Vær særlig oppmerksom på kommersielle testtilbud som markedsfører seg mot par som prøver å få barn. Norske retningslinjer anbefaler ikke slik testing av personer uten symptomer. Vi har samlet noen kjøreregler i pålitelig helseinformasjon på nett og ryddet i vanlige misforståelser i myter og fakta om mykoplasma.

Ofte stilte spørsmål

Kan mykoplasma genitalium gjøre meg infertil?

Det er ikke avklart. Noen studier har funnet en statistisk sammenheng med skade på egglederne, mens britiske retningslinjer fra 2025 slår fast at sammenhengen ennå ikke er påvist. Ingen norsk kilde omtaler infertilitet som en dokumentert følge av infeksjonen.

Er mykoplasma farlig for gravide?

Kunnskapen er usikker. Enkelte studier har antydet noe økt risiko for for tidlig fødsel, men de fleste har ikke kontrollert for andre årsaker, og den nyeste britiske retningslinjen finner ingen sammenheng med spontanabort. Gravide skal alltid vurderes av lege eller jordmor.

Bør jeg teste meg for mykoplasma før jeg prøver å bli gravid?

Norske retningslinjer anbefaler ikke testing av personer uten symptomer, og det finnes ingen dokumentasjon på at slik testing forebygger infertilitet eller uheldige svangerskapsutfall. Har du symptomer, er det en annen sak – da bør du undersøkes.

Kan barnet smittes under fødselen?

Dette er lite studert. Bakterien er påvist hos enkelte nyfødte, men datagrunnlaget er for tynt til at det kan fremstilles som en kjent risiko. Europeiske retningslinjer anbefaler kun at nyfødte observeres for tegn på øyekatarr og luftveisinfeksjon.