Mykoplasma eller kikhoste? Slik skiller du dem

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Både mykoplasma og kikhoste gir en hoste som nekter å gi seg, og begge skyldes bakterier som penicillin ikke biter på. Kikhosten kjennes likevel igjen på de anfallsvise hosteriene med kiking og brekninger, og på at den kan trekke ut langt forbi de tre–fire ukene mykoplasma vanligvis varer. Kikhoste er dessuten en allmennfarlig smittsom sykdom med egen vaksine – det er ikke mykoplasma.

For spedbarn er skillet ikke akademisk. Kikhoste kan være livstruende for de aller minste, og der skal terskelen for å kontakte helsevesenet være svært lav. Her går vi gjennom hva som skiller de to infeksjonene, hva som overlapper, og hvorfor de likevel ofte testes for samtidig.

To bakterier med samme svakhet hos penicillin

Kikhoste skyldes bakterien Bordetella pertussis. Den fester seg til flimmerhårene i luftveiene og skader dem, og skaden er en viktig grunn til at hosten holder på lenge etter at bakterien selv er borte.

Mykoplasma skyldes Mycoplasma pneumoniae, en bakterie som mangler cellevegg. Det er derfor penicillin, amoksicillin og beslektede midler ikke virker – de angriper en cellevegg som ikke finnes. Bakgrunnen står i bakterien uten cellevegg og hvorfor penicillin ikke virker.

Felles for begge er at vanlig penicillin ikke er riktig middel, og at makrolider er blant alternativene legen kan velge mellom. Det er én av grunnene til at de to infeksjonene ofte omtales i samme åndedrag i norske behandlingsanbefalinger. Se makrolider mot mykoplasma.

Hosten: anfall mot jevn irritasjon

Kikhoste begynner ofte som en helt vanlig forkjølelse med snue og litt hoste. Etter en uke eller to endrer hosten karakter: den kommer i lange, ukontrollerbare kast der man ikke rekker å puste mellom hostestøtene. Når luften endelig kommer inn igjen, oppstår den karakteristiske kikelyden. Mange kaster opp etter anfallet, og anfallene kommer gjerne om natten.

Mykoplasmahosten er annerledes i formen. Folkehelseinstituttet beskriver at de fleste utvikler en hoste som kan være langvarig og verre om natten. Den er som regel tørr og jevn, uten den anfallsvise kvelningsfølelsen og uten kiking. Det gjør vondt i brystveggen av å hoste så mye, men du får puste mellom støtene. Mer om dette i tørrhoste ved mykoplasma.

Merk at kikelyden er upålitelig som kjennetegn. Voksne og ungdom som er delvis beskyttet av vaksine fra barndommen, får ofte bare en langvarig, plagsom hoste uten kiking – og spedbarn kan mangle den helt. Fravær av kiking utelukker altså ikke kikhoste.

Feber, snue og allmenntilstand

Ved kikhoste er feberen som regel lav eller fraværende, også mens hosten er på sitt verste. Mellom anfallene kan pasienten virke overraskende frisk, noe som gjør at foreldre ofte blir beroliget mellom anfallene og skremt under dem.

Ved mykoplasma er feber vanlig, men lett til moderat. I tillegg kommer hodepine, sår hals, heshet og en generell influensaliknende sykdomsfølelse. Allmenntilstanden er ofte lite påvirket, men du føler deg mer gjennomgående uvel enn ved kikhoste. Se symptomer på mykoplasma og feber ved mykoplasma.

Begge starter snikende. Ved mykoplasma utvikler symptomene seg langsomt over flere dager til en uke, og inkubasjonstiden er lang – vanligvis én til tre uker. Kikhoste har også en gradvis overgang fra forkjølelsesfase til hostefase. Ingen av dem slår ned som en influensa.

Tabellen viser typiske trekk, ikke fasit. Hos vaksinerte ungdommer og voksne kan kikhoste framstå akkurat som en langvarig, kjedelig hoste. Det er legen som avgjør hva som feiler deg.

Vaksine – forskjellen som betyr mest i praksis

Mot kikhoste finnes det vaksine, og den inngår i det norske barnevaksinasjonsprogrammet med flere doser i spedbarnsalder og oppfriskningsdoser senere i skolealder. Beskyttelsen er god, men den avtar over år, og derfor ser vi kikhoste også hos vaksinerte ungdommer og voksne. Da er forløpet som regel mildere. Folkehelseinstituttet gir egne råd om vaksinasjon i svangerskapet og til nærkontakter av nyfødte, og de oppdateres jevnlig.

Mot mykoplasma finnes det ingen vaksine. Folkehelseinstituttet slår det fast i klartekst, og én grunn er at gjennomgått infeksjon ikke ser ut til å gi varig immunitet. Mer om dette i finnes det vaksine mot mykoplasma? og kan man få mykoplasma flere ganger?.

Den praktiske konsekvensen er at kikhoste kan forebygges, mens mykoplasma bare kan bremses med håndhygiene, hostehygiene og avstand til syke mens smitten går. Se slik unngår du smitte.

Allmennfarlig smittsom sykdom – hva betyr det?

Kikhoste står på den norske listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det betyr blant annet at helsevesenet har egne oppgaver knyttet til smitteoppsporing og oppfølging av nærkontakter, og at undersøkelse og behandling for slike sykdommer er gratis for pasienten. Ved påvist kikhoste kan det bli aktuelt å beskytte spedbarn og andre sårbare i nærmiljøet.

Mykoplasma har ingen slik status. Alle mikrobiologiske prøvesvar meldes automatisk til MSIS-labdatabasen, men legen har ingen meldeplikt, og du blir ikke registrert eller kontaktet av smittevernmyndighetene fordi du har mykoplasma. Det finnes heller ingen formelle utestengelsesregler for barnehage og skole – kriteriet er allmenntilstand og feberfrihet. Se smitte i barnehage og skole.

For deg som pasient betyr forskjellen at kikhoste utløser mer aktiv oppfølging fra helsevesenets side, mens mykoplasma i hovedsak håndteres som en vanlig, om enn langtrukken, luftveisinfeksjon.

Hvordan legen skiller dem

Begge påvises med gentest (PCR) på en prøve fra nese og/eller svelg som sendes til mikrobiologisk laboratorium. Ved mange norske laboratorier analyseres mykoplasma sammen med kikhostebakterien og Chlamydia pneumoniae i samme luftveisbakteriepakke, slik at én pinne kan gi svar på flere agens. Det er derfor du kan bli testet for kikhoste selv om legen mistenker mykoplasma, og omvendt.

Tidsvinduet betyr mye for begge. Ved mykoplasma er luftveisprøven ofte positiv i tre til fire uker etter symptomdebut, og ved langvarig sykdom blir diagnostikken vanskeligere. Kikhostetesten mister også treffsikkerhet når hosten har vart lenge. Kommer du sent i forløpet, kan legen måtte vurdere ut fra det kliniske bildet i stedet. Se PCR-test for mykoplasma og falske negative og positive prøver.

Er du usikker på hvilken retning symptomene dine peker, kan symptomsjekken vår hjelpe deg med å sortere før legetimen. Den stiller ingen diagnose, men gir deg et bedre utgangspunkt for samtalen.

Behandling og hva du kan gjøre hjemme

Ved kikhoste er det tidspunktet som avgjør nytten av antibiotika: middelet forkorter først og fremst smittsomheten og har best effekt tidlig i forløpet. Hos spedbarn og i familier med spedbarn er terskelen for behandling og forebyggende tiltak lavere. Det er legen som vurderer dette.

Ved mykoplasma er hovedregelen at antibiotika ikke trengs. Helsedirektoratet slår fast at påvist mykoplasma uten mistanke om lungebetennelse ikke skal behandles med antibiotika, og Folkehelseinstituttet oppgir at de fleste blir friske innen tre til fire uker også uten behandling. Blir behandling aktuelt, bestemmer legen middel og lengde. Se behandling av mykoplasma og når trengs antibiotika?.

Hjemme handler det om det samme ved begge: hvile, væske, ro rundt nattesøvnen og tålmodighet. Hostemedisin er det lite å hente på – Helsenorge viser til at slike midler ikke har vist bedre effekt enn narremedisin, og at de i utgangspunktet ikke bør gis til barn under seks år uten at man har snakket med lege. Noen finner lindring i enkle husråd som varm drikke, og tradisjonelle kjerringråd mot hoste kan gjøre kveldene lettere, men de behandler ingen infeksjon. Se egenbehandling og symptomlindring.

Ofte stilte spørsmål

Kan man ha kikhoste uten å kike?

Ja, og det er vanlig hos vaksinerte ungdommer og voksne. Da kan kikhoste framstå som en helt alminnelig, men svært langvarig hoste. Spedbarn kan også mangle kikelyden, og hos dem kan pustestans være det første tegnet i stedet.

Hvor lenge varer hosten ved kikhoste mot mykoplasma?

Kikhosten er beryktet for å vare i mange uker og hos noen i måneder, mens mykoplasmahosten ifølge norske kilder vanligvis varer tre til fire uker, hos enkelte lenger. Varer hosten din utover dette, bør den vurderes av lege uansett årsak.

Finnes det vaksine mot mykoplasma slik det gjør mot kikhoste?

Nei. Folkehelseinstituttet er tydelig på at det ikke finnes vaksine mot Mycoplasma pneumoniae. Kikhostevaksine inngår derimot i barnevaksinasjonsprogrammet, med oppfriskningsdoser senere.

Må barnet holdes hjemme fra barnehagen ved mykoplasma?

Det finnes ingen formelle utestengelsesregler for mykoplasma. Folkehelseinstituttet skriver at barnehagebarn med luftveissymptomer uten feber normalt kan gå tilbake når allmenntilstanden tilsier det. Langvarig hoste alene er ikke grunn til å holde barnet hjemme. Ved kikhoste vil legen gi egne råd.