Røntgen av lungene ved mykoplasma

Av Mykoplasma.com-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Røntgen av lungene tas ikke rutinemessig ved mykoplasma. Undersøkelsen er aktuell når legen mistenker lungebetennelse, når forløpet er uvanlig, eller når du ikke blir bedre som forventet. Bildet kan vise at det finnes betennelsesforandringer i lungevevet – men det kan ikke fortelle hvilken bakterie eller hvilket virus som står bak.

Her går vi gjennom når røntgen er aktuelt, hvordan undersøkelsen foregår, hva legen ser etter på bildet, og hvorfor funnene ved mykoplasma ofte er spredte og lite karakteristiske.

Når røntgen er aktuelt

De aller fleste med mykoplasma trenger ikke røntgen. Mycoplasma pneumoniae gir oftest en øvre luftveisinfeksjon eller bronkitt, og lungebetennelse er den mindre vanlige utgangen. Så lenge allmenntilstanden er god og legen ikke har holdepunkter for betennelse nede i lungevevet, er bildediagnostikk unødvendig.

Undersøkelsen blir aktuell når det kliniske bildet peker mot lungebetennelse: redusert allmenntilstand, rask eller anstrengt pust, lav oksygenmetning, brystsmerter ved pusting eller vedvarende feber. Akuttveileder i pediatri sier at røntgen er forbeholdt moderat til alvorlig lungebetennelse eller pasienter med sterk mistanke om bakteriell infeksjon – altså ikke ved milde forløp.

Et tredje tilfelle er manglende bedring. Blir du ikke bedre etter noen dager, eller får du forverring etter en periode med bedring, kan røntgen bidra til å avklare om det har oppstått en komplikasjon. Se mykoplasma og lungebetennelse og når behandlingen ikke virker.

Slik foregår undersøkelsen

Fastlegen kan ikke ta røntgenbilder selv, men henviser til et røntgeninstitutt eller til sykehusets røntgenavdeling. Ventetiden varierer; ved mistanke om alvorlig sykdom går det raskt, og ved innleggelse tas bildet på sykehuset.

Selve undersøkelsen tar noen minutter. Du står med brystkassen mot en plate, løfter armene litt og holder pusten i noen sekunder mens bildet tas – som regel både forfra og fra siden. Du kjenner ingenting, og du trenger ikke forberede deg. Smykker og klær med metall må av.

Strålebelastningen ved et vanlig lungerøntgen er lav, men den er ikke null, og legen veier alltid nytten mot ulempene. Det er en av grunnene til at undersøkelsen ikke tas rutinemessig ved luftveisinfeksjoner. Er du gravid, skal du si fra på forhånd; se mykoplasma og graviditet.

Hva legen ser etter på bildet

Radiologen og legen ser etter infiltrater – områder der lungevevet er tettere enn normalt fordi det er fylt av betennelsesvæske og celler. Slike funn stiller diagnosen lungebetennelse. De sier at det er betennelse i lungevevet, og omtrent hvor mye og hvor.

Ved mykoplasma beskriver Store medisinske leksikon typisk små, spredte forandringer i begge lunger, men bildet kan variere. Norske pediatriveiledere beskriver bilaterale, ofte lite skarpt avgrensede forandringer. Poenget er at funnene ofte er spredte og lite karakteristiske – ikke den tydelige, avgrensede fortetningen man kan se ved klassisk lungebetennelse med pneumokokker.

Legen ser samtidig etter andre ting: væske mellom lungehinnene, tegn til at en hel lungelapp er affisert, eller funn som peker mot noe helt annet enn en infeksjon. Ved langvarig hoste uten forklaring er nettopp det å utelukke andre årsaker en viktig del av hensikten; se årsaker til langvarig hoste.

Misforholdet mellom lytting og bilde

Mange blir forvirret av at legen «ikke hørte noe» på lungene, mens røntgenbildet likevel viser forandringer. Dette er et velkjent trekk ved mykoplasma. Ved denne infeksjonen er lungefunnene ved stetoskopi ofte sparsomme eller helt normale, selv hos pasienter som hoster mye og føler seg dårlige.

Forklaringen ligger i hvor betennelsen sitter. Ved mykoplasma er forandringene ofte spredt utover i lungevevet mellom luftrørsgrenene, i stedet for å fylle et sammenhengende område med væske. Det gir mindre av de lydene et stetoskop er godt egnet til å fange opp, samtidig som forandringene er synlige på et bilde.

Konklusjonen for deg som pasient er beroligende og viktig samtidig: at legen hører lite på lungene, betyr verken at du er frisk eller at du innbiller deg plagene. Det betyr at akkurat den undersøkelsen ikke er særlig følsom for denne infeksjonen. Derfor brukes gjerne CRP, oksygenmåling og noen ganger røntgen i tillegg, slik vi beskriver i hva legen ser etter.

Hva bildet ikke kan si

Røntgen kan ikke fortelle hvilken mikrobe som er årsaken. Akuttveileder i pediatri sier det rett ut: funn av infiltrater stiller diagnosen lungebetennelse, men differensierer i liten grad mellom viral og bakteriell årsak. Et bilde som «ser ut som mykoplasma» beviser ingenting.

Det betyr at røntgen aldri erstatter mikrobiologisk diagnostikk. Skal legen vite om det er mykoplasma, må hun ta en luftveisprøve til gentest – se PCR-test for mykoplasma. Røntgen svarer på om det er lungebetennelse; gentesten svarer på hva som forårsaket den. De to undersøkelsene svarer altså på hvert sitt spørsmål.

Bildet kan heller ikke si hvor lenge du kommer til å være dårlig. Forandringer på røntgen kan henge igjen lenge etter at du er blitt bedre, og et bilde tatt tidlig i forløpet kan være normalt selv om det senere utvikler seg lungebetennelse. Hvordan forløpet normalt utvikler seg, står i sykdomsforløpet ved mykoplasma.

Kontrollrøntgen i etterkant

Noen får tilbud om et nytt bilde etter at infeksjonen er over. Helsenorge nevner at kontrollrøntgen kan vurderes i etterkant for personer over 50 år og for røykere, for å bekrefte at infeksjonen er borte. Hensikten er da ikke å følge mykoplasmaen, men å forsikre seg om at det ikke ligger noe annet bak forandringene.

For yngre og ellers friske pasienter er kontrollrøntgen som hovedregel ikke nødvendig. Det avgjørende er hvordan du har det: at feberen er borte, at allmenntilstanden er tilbake og at hosten gradvis avtar. Hosten er ofte den siste som slipper taket, og det er normalt; se langvarig hoste etter mykoplasma.

Har du kronisk lungesykdom fra før, kan vurderingen bli en annen. Både astma og kols endrer hvordan en luftveisinfeksjon arter seg og hvor lenge etterforløpet varer – se mykoplasma og astma og mykoplasma og kols. Hva som venter i opptreningsfasen, står i ettervirkninger og rekonvalesens.

Hva skjer etter bildet?

Svaret kommer som regel raskt, ofte samme dag eller dagen etter, og legen din tar kontakt hvis noe krever handling. Viser bildet lungebetennelse, blir spørsmålet hvordan den skal behandles – og der er det både funnene, allmenntilstanden og eventuelle prøvesvar som til sammen avgjør. Les mer i når trengs antibiotika?

Er bildet normalt, betyr det at det trolig ikke foreligger lungebetennelse akkurat nå. Du kan fortsatt ha mykoplasma – de fleste mykoplasmainfeksjoner gir ikke lungebetennelse i det hele tatt. For den som vil forstå hva lungebetennelse egentlig er, har søstersiden Lungebetennelse.com en grundig innføring i hva lungebetennelse er. Hele utredningsløpet er samlet i slik stilles diagnosen mykoplasma.

Ofte stilte spørsmål

Må man ta røntgen for å påvise mykoplasma?

Nei. Røntgen kan vise om det foreligger lungebetennelse, men ikke hvilken mikrobe som er årsaken. Mykoplasma påvises med gentest på en prøve fra nese og/eller svelg. Røntgen tas bare når legen mistenker lungebetennelse eller et uvanlig forløp.

Hva ser man på røntgen ved mykoplasma?

Typisk små, spredte forandringer i begge lunger, men bildet varierer. Funnene er ofte lite karakteristiske og kan ikke skille mykoplasma fra andre årsaker til lungebetennelse.

Hvorfor hørte ikke legen noe på lungene når røntgen viser forandringer?

Fordi lungefunnene ved mykoplasma ofte er sparsomme. Betennelsen er gjerne spredt utover i lungevevet i stedet for å fylle et sammenhengende område, og gir dermed lite av de lydene et stetoskop fanger opp. Det betyr ikke at du er frisk.

Trenger jeg kontrollrøntgen etterpå?

Som hovedregel ikke hvis du er ung og ellers frisk. Helsenorge nevner at kontroll kan vurderes for personer over 50 år og for røykere, for å bekrefte at infeksjonen er borte. Legen din avgjør om det er aktuelt for deg.